Nøtter i romjula
Nyplukkede hasselnøtter av sorten 'Lang tidlig Zeller'. Foto: Lars Bærøe.
Det er tid for «Filipine» og julenøtter. I en hage på Lillehammer har Lars Bærøe etablert forsøk med å dyrke sine egne nøtter til jul.
I mellomkrigstida ble det gjort forsøk på å starte opp norsk produksjon av hassel. Blant annet ble det gjennomført dyrkingsforsøk for å finne sorter som kunne egne seg i Norge. Hasselsorter med store frukter ble plantet på gårder og i privathager. Denne typen forsøksvirksomhet er nå videreført gjennom prosjektet til hobbydyrker Lars Bærøe på Lillehammer.
- Selv om indre Østlandet ikke akkurat utpeker seg som det optimale strøket i Norge for varmekjære treslag, virket tanken på å kunne dyrke egne julenøtter så stimulerende at jeg besluttet å skaffe noen hasselbusker til prøvedyrking i en hage her, sier Bærøe. Kvaliteten på nøttene har variert med vekstsesongene, men alt i alt har resultatene så absolutt vært verdt innsatsen.
- Vi snakker her primært om storfruktet hassel (Corylus maxima). Dette har vært regnet som en annen art enn vår hjemlige hassel (Corylus avellana) og gir større nøtter.
Dyrking av hassel
Bærøe har i 20 år arbeidet med sine forsøk på flere sorter av storfruktet hassel. Han har vært opptatt av vekstevne, vinteroverlevelse, pollinering og fruktutvikling. Erfaringene hans er nå lagt fram i rapporten «Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-Norge».
Norsk genressurssenter ønsker å ta vare på gamle sorter av hassel som har vært i bruk i Norge tidligere, både fordi det er verdifull kulturhistorie, men også fordi disse sortene igjen kan bli etterspurt, både til dyrking direkte og til eventuell foredling av nye sorter tilpasset vårt klima, til nytte både i julehøytiden og ellers i året.
- At private aktører arbeider med disse sortene er veldig interessant og nyttig for oss, sier Morten Rasmussen ved Norsk genressurssenter.
Verdens nordligste
Vår hjemlige hassel har også hatt en betydning her i landet tidligere. Hassel ble brukt til redskaper, og hasselkvister ble brukt som tønneband og til flettverk. Ønskekvister skulle også helst være av hassel. I Norge vokser hassel spredt over hele Sør-Norge opp til 600 moh. og i kyststrøk nord til Nordland. Hassel innvandret tidlig og hadde mye større utbredelse for 5000–6000 år siden da klimaet var varmere enn idag. Verdens nordligste forekomst av hassel finner vi i Steigen, og Nord-Europas største sammenhengende hasselskog ligger i Eikesdal i Møre og Romsdal. Hasselskogen i Eikesdal har tidligere hatt stor økonomisk verdi for bøndene i bygda og nøttene herfra ble fraktet til hele landet.
Hassel blir spredt med ekorn, nøtteskrike, nøttekråke, spettmeis og mus, men sannsynligvis har også menneskene tatt med seg hasselnøtter på sine vandringer. I arkeologiske utgravninger er det funnet rester etter skall av hasselnøtter som steinaldermenneskene (mesolittisk tid; 8000 - 4000 f.Kr) har spist. Sannsynligvis har de hatt med seg hasselnøtter for å spise dem - ikke for å dyrke hassel.
Juletradisjoner
Det er vanskelig å si om spredning med mennesker etter istiden har hatt noe å si for den genetiske variasjonen vi finner i naturlige populasjoner i dag. Men de mange hundre kultivarene av hassel som finnes i dag er menneskeskapte. Når jordbruket spredte seg i Europa var hassel en av de første artene som ble domestisert.
Hasselnøtter har lenge hatt en spesiell plass i norske juletradisjoner. Blant annet trodde man at kjernen på en nøtt kunne si noe om fremtiden. Dersom man fikk en nøtt av noen og nøttekjernen var tørket spådde det ulykke. Dersom det var to, kunne man spille «filipine».
Tilbake i nøttehagen på Lillehammer trekker Lars Bærøe følgende konklusjoner: - Innlandet ligger nok foreløpig i grenseland for dyrking av storfruktet hassel, men det finnes absolutt sorter som kan gi verdifulle avlinger. Særlig sorten Lang tidlig Zeller kan anbefales, sier Bærøe. Den har vist seg som den minst krevende; er frostherdig, gir rik avling og er svært god på smak. Så da er det bare å knekke i vei.
Norsk genressurssenter
Norsk genressurssenter skal sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær, og er opptatt av å ta vare på og ta i bruk historiske hasselsorter og andre genetiske ressurser i plantet materiale og i naturlige populasjoner, til næringsutvikling og til forskning. Senteret ble etablert i 2006. Fra og med 1. juli 2015 er Norsk genressurssenter en del av NIBIO.
Visste du at?
Allemannsretten gir alle lov til å ferdes fritt i utmarka selv om grunnen tilhører andre.
Det er imidlertid forbudt å sanke hasselnøtter på annen manns grunn med mindre man spiser dem opp på stedet!
På Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger i Sogn finnes fortsatt noen sorter som er bevart etter sortsforsøk i mellomkrigstida i Norge. Disse sortene er bevart: Jeeve's Sämling, Kunzemüller's Zeller Nuss, Hallesche Riessenuss, Cosford, Volle Zeller, Lange Landsberger, Webb's Preisnuss, Neue Riessenuss, Gustav's Zeller, Gubener Barceloner, Römische Nuss og Berger Zeller.
Filipine
Filipine er et spill, eller en selskapslek, som man kan leke i julen, eller andre tider på året når det spises hasselnøtter. Dersom man finner to kjerner, dvs to frøemner i samme skall som har utviklet seg til frø, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn. Spillerne skal da, neste gang de treffes eller på et annet avtalt tidspunkt, se hvem av de to som først husker å si ordet filipine. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en avtalt premie fra motspilleren. Det må imidlertid mange knekte nøtter til for å finne to kjerner. Erfaring tilsier at det er ca. 0,7 % sjanse for å finne filipinenøtter, eller 1 av 143 nøtter.
Lars Bærøe - Erfaring med dyrking av storfrukthassel i innlandsnorge
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.