Mandelpotet er julefavoritten

En stor del av oss har en mening om hva slags poteter vi vil ha til julematen. Men det er en sort som slår alle andre. Ifølge en undersøkelse fra Epinion, på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), foretrekker 70 % av nordmenn mandelpotet til ribba, pinnekjøttet eller lutefisken.

Interesse for lokalmat

- Mandelpoteten blir viktigere og viktigere. Den har økt både i produksjon og omsetning. Det er stor interesse for lokal mat i Norge og et ønske om å ha denne typen potet til tradisjonsmat. Den har hatt en liten renessanse, sier Arne Hermansen, divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har tidligere arbeidet som forsker på potetsjukdommer. 

Hermansen forteller at mandelpoteten er en gammel sort som trives godt høyt til fjells. Det er en spesiell kvalitetssort som ikke gir veldig store avlinger. Den kraftige, melne potetsmaken passer svært godt til tradisjonsmat. 

- Det finnes andre melne potetsorter. Pimpernell og Kerrs pink-potetene er relativt melne, og det finnes også en del andre nyere sorter i butikkene. Men hvilken type som blir foretrukket, har mye med tradisjon å gjøre. For noen kjøpere er også den spesielle mandelformen så viktig at andre sorter velges bort. 

Han sier mandelpoteten koker raskt, men krever litt kløkt på kjøkkenet. 

- Som mange av oss vet, har den lett for å bli til mos hvis vi ikke passer godt på. Så det er større utfordring å få den fin på fatet enn andre sorter, sier Hermansen.

 

Vanskelig å dyrke

Ifølge Hermansen har mandelpoteten også flere svakheter som skaper utfordringer for dyrkerne.

- Mandelpoteten er svak mot en rekke sykdommer, inkludert potettørråte som er en svært ødeleggende potetsykdom. Settepoteter er den viktigste smittekilden til denne sopplignende organismen, men den kan også overleve i jorda. Det var tørråte som førte til katastrofe i Irland på 1800-tallet der en million mennesker døde av hungersnød og en million emigrerte til USA. 

Potettørråte er et økende problem for norske dyrkere og mange har opplevd store tap av avlinger som følge av tørråtesoppen. Klimaendringer med høyere temperaturer gir dessuten potetråtesoppen gode levekår. 

- Tørråten trivs best ved 18-20 grader Celsius. Ved å dyrke potetene i kaldere, høyereliggende områder kan man redusere smittefaren. Derfor er Østerdalen og Gudbrandsdalen viktige produksjonsområder for mandelpotet i Norge. Det finnes også en del dyrkere av mandelpotet i Nord-Norge. Det betyr at du kan sprøyte mindre, forklarer Hermansen. 

Ifølge Hermansen sprøyter likevel mandelpotetbøndene mer mot tørråte i dag enn for en del år siden.

- De sprøyter nok mer nå enn tidligere fordi klimaet har endret seg og en del ting tyder på at også tørråtesoppen har endret seg. NIBIO har hatt mange prosjekter rundt dette der vi ser at det har skjedd endringer – blant annet har tørråten blitt mer tilpasningsdyktig.

Ikke økologisk

Han påpeker at det i praksis er nesten umulig å dyrke sorten økologisk og få en årsikker avling.

- Du kan ikke dyrke økologisk mandelpotet – det er nesten umulig. Den er så svak for sykdommer at det er nødvendig å sprøyte for å forebygge, påpeker han. 

- Ved økologisk produksjon må du ha andre potetsorter som er mer resistente og tåler litt mer. Dessuten må knollene være tidlig utviklet før råten kommer. Da kan du fjerne riset før smitten spres derfra til knollene. Mandelpotet er en sort som vokser mye i den perioden tørråten er verst, sier Hermansen.

Velg norsk

Også den tidligere potetsjukdomsforskeren velger mandelpoteten til julemiddagen.

- Det viktigste er å velge norsk. På restauranter har det dessverre blitt slik at de veldig ofte serverer andre sorter, som den franske sorten Amandine. Disse ser nemlig veldig fine ut.  Norge burde kunne fremskaffe poteter som også leverer på utseende når de ligger på tallerkenen. I NIBIO har vi jobbet med prosjekter som ser på skallkvalitet og utseende, og dette er fortsatt viktig, sier Hermansen.

Han forklarer at skurvsykdommer som gjør skallet stygt, er en utfordring.

- Det betyr vanligvis ikke noe for spisekvaliteten, men det ser ikke fint ut. Vi må jobbe enda mer med kvalitet, utseende og størrelse slik at en får den kvaliteten forbrukerne vil ha. På norske restauranter burde vi kunne få fine norskproduserte poteter, avslutter han.