Liten larve skaper stort trøbbel

Larven til myrstankelbein, Tipula paludosa, er den eneste arten av storstankelbein som opptrer som skadedyr. Når det er mange av dem, kan de utrette mye ugagn.

– Stankelbeinlarver har enorme angrep i år, spesielt i Rogaland, og det er store skader i grønnsaksåkre, beiter og eng. Om dette skyldes klimatiske forhold er usikkert, men ikke usannsynlig, forteller Anette Sundbye, forsker ved NIBIOs Avdeling for skadedyr og ugras i skog-, jord og hagebruk.

Enkelte steder i Rogaland er angrepene såpass omfattende at det kan påvirke årets grovfôrsituasjon. Grasmark, blant annet på Jæren, skulle ha vært skimrende grønne og frodige, men er nå gule og karrige etter at larvene har bitt fra seg. Flere grønnsaksåkre har også så store skader at det ikke er lønnsomt å fullføre årets produksjon.

Myrstankelbeinens larver forårsaker skade når de gnager av røtter, rothals og spirer av gras, korn og grønnsaker.

Problematisk bekjempelse

Bekjempelse av myrstankelbein er problematisk av flere årsaker.

– Larvene lever skjult i jorden og har tykk, læraktig hud, mens voksne svermer og legger egg rett etter klekking og lever bare noen få dager. De er derfor vanskelig tilgjengelig og ikke enkle å bekjempe med fysiske, biologiske og kjemiske tiltak, forklarer Sundbye.

– I Norge er det ingen biologiske insektmidler godkjent til bekjempelse av stankelbein. Men både nematoder, sopp- og bakteriepreparater som Heterorhabditis bacteriophora, Steinernema carpocapsae, Steinernema feltiae, Metarhizium anisopliae og Bacillus thuringiensis israelensis, er testet, godkjent og brukt mot stankelbeinlarver i utlandet (fortrinnsvis mot 1.-2. larvestadium). Resultatene varierer, men i noen tilfeller svarer effekten til den ved bruk av kjemiske midler, forteller Sundbye.

Hun fortsetter:

– Når det gjelder kjemiske midler, så er det per i dag tillatt å bruke Decis Mega EW 50 (deltametrin) mot stankelbeinlarver i gulrot, pastinakk og persillerot i Norge. Hvis det oppstår en «nødsituasjon» er det mulig å søke om dispensasjon for bruk i aktuelle kulturer. Det er også andre søkemuligheter for å få plantevernmidler godkjent, men dette er mer tidkrevende.  

Deltametrin er et pyretroid, og det frarådes å bruke pyretroider fordi de er skadelige for myrstankelbeinas naturlige fiender. Å ta imot hjelp fra de naturlige fiendene kan anbefales.

Tilrettelegg for naturlige fiender

– For å bekjempe stankelbeinlarver i grasmark kan fugler være til hjelp. For eksempel er stær effektive; de elsker stankelbeinlarver. I så fall bør en tilrettelegge med fuglekasser og lignende.

– Et drastisk tiltak er å fjerne hele gressmatten slik at larvene blottlegges for fugler. Deretter vil god jordbearbeiding sørge for at larver og pupper i jorden drepes. Så kan nytt gras sås i august neste år, når voksne stankelbein har flydd vekk, avslutter Sundbye,

Myrstankelbein er altså en velkjent skadegjører som angriper periodisk. Larvenes verste fiende er klimaet; om vi får en varm sommer, tørr høst og kald vinter ligger de dårlig an. Om man ser på fremtidige klimaprognoser kan det virke som om myrstankelbeinen kan gå gode tider i møte, men det kan vi altså ikke vite sikkert.