Hopp til hovedinnholdet

Korn 2018 – nytt toppår?

korn åker apelsvoll j.sch

Kornåker på Apelsvoll med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Jon Schärer.

Kornprodusentene tar i bruk ny kunnskap og øker avlingene. Tre svært gode år på rappen skyldes i hovedsak vær med gode vekstforhold, men det er stor interesse for å omsette forskning og forsøk til praktisk dyrkingsteknikk. Det viser prosjektet KornFUTH, som presenterer sine resultater på «Korn 2018».

Det startet i 2013 med et seminar med bønder for å kartlegge flaskehalser for økt norsk kornproduksjon. Det ble til prosjektet KornFUTH, som i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving blant annet har hatt 2700 deltakere på 110 samlinger! Nå er det inne i sitt siste år, og på «Korn 2018» den 5. og 6. februar vil oppsummering og resultater legges frem. Konferansen er et samarbeid mellom NIBIO «Korn og frøvekster» og Norsk Landbruksrådgiving, og KornFUTH bli et av mange temaer på de to dagene.

Vil tette avlingsgap

- Det såkalte avlingsgapet mellom forsøksresultater og praktisk dyrking er fortsatt for stort, sier leder for NIBIO-prosjektet, Einar Strand. Det er gjort mye forskning for å øke kvalitet og avlingsnivå, og produsentene er veldig på hugget for å ta det i bruk. Klimaendringer og effektivisering er en vanskelig kombinasjon, men økt bevissthet om jordpakking, gjødsling, sortsvalg og plantevern gir resultater for den enkelte.

Avlingsmessig ble 2017 det det tredje gode kornåret på rappen. Men det skurret litt på kvaliteten for Østlandet. Mens trønderne hadde en flott innhøstingsperiode til normal tid, sørget nedbøren for vanskelige forhold lengre sør. Det førte til forsinkelser og dårligere kvalitet. Dermed må en større andel matkorn importeres i år.

korn tømming apelsvoll 17 Unni Abrahamsen
Fra tresking ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Unni Abrahamsen.

Høstkorn øker avling

Men når kornfolket samles til fagkonferanse, er det nye resultater og ny optimisme for 2018. Både avlinger og kvalitet skal økes, og høstkorn er en viktig nøkkel, sier forsker og avdelingsleder Wendy Waalen i NIBIO.  

-  Økt høstkorndyrking vil kunne øke den totale norske kornproduksjonen betydelig. Høstkornet er tidlig i gang om våren sammenlignet med vårkorn, og dermed blir den korte norske vekstsesongen utnyttet mer effektivt.

Hvis en lykkes kan en ta vel 200 kilo mer per dekar i forhold til vårkorn. De siste åra med gode forhold, har mange tatt opp mot tusen kilo per dekar. Til sammenlikning ligger en normal avling for vårkorn på rundt 400 kilo per dekar.

- På grunn av klimaendringene vil dyrkingsområdet for høstkorn trolig bli utvidet i framtiden, mener Wendy Waalen. Lengre vekstsesonger og mildere vintre vil gjøre det lettere å etablere og dyrke høstkorn. Samtidig vil forventet økning i nedbør om høsten og vinteren kunne gi vanskeligere forhold for etablering, og kreve tiltak som reduserer erosjonsfaren ved høstkorndyrkingen.

Som en del av KornFUTH-prosjektet er det gjort en forsøksserie med varierende såmengder. Den har gitt grunnlag for å endre på dagens anbefalinger, sier Waalen, som blant annet vil presentere noen av resultatene under «Korn 2018».

Einar Strand, NIBIO, arkivbilde Jon Schärer
Einar Strand, prosjektleder i KornFUTH. Foto: Jon Schärer.

Veiledning og forsøk

KornFUTH (Fra Utredning Til Handling), er et veiledningsprosjekt. Men underveis har det også blitt gjort en del registreringer. For eksempel som med såmengder av høstkorn, sier prosjektleder Einar Strand.

- Det har vært viktig å skape arenaer for å formidle kunnskap. Derfor er det anlagt demonstrasjonsfelt og forsøk i alle korndistriktene. Dette har vært et godt utgangspunkt for markdager og fagmøter gjennom lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving, sier Strand.

Det er mange faktorer som påvirker kornavlinger og kvalitet. Et av de spørsmålene er dyrkingsteknikk. - Mange ønsker å bruke en mer optimal dyrkingsteknikk i forhold til dagens sortsmateriale, sier Einar Strand.

I forhold til den tradisjonelle sortsprøvingen har en derfor prøvd en del av dagens sortsmateriale på en annen måte. Det vil si med en dyrkingsteknikk som ligger nærmere opp mot det som brukes i dagens praktiske dyrking.

Det har også vært avsatt midler til at prosjektet skal kunne støtte utprøvingen av gode ideer om ny dyrkingsteknikk og nye former for rådgiving for å nå dagen kornprodusenter.

2.jpg
KornFUTH

KornFUTH (Fra Utredning Til Handling) som startet i 2014 går nå inn i sitt siste arbeidsår. Det startet som et forprosjekt i 2013 med blant annet et seminar med inviterte bønder for å kartlegge flaskehalser for økt norsk kornproduksjon. Hovedprosjektet bygger også på ekspertgruppen for korn som ble satt ned av Landbruks- og matdepartementet i 2012, samt Bioforsk rapportene «Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon» og «Kunnskapsstatus Bedre agronomi». Prosjektet kom i gang i 2014 med en målsetting om at eksisterende kunnskap innen jord- og plantekultur skal formidles til, og i størst mulig tas i bruk hos den enkelte kornprodusent. Begge prosjektene har vært finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Norsk Landbruksrådgiving har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet.

Det er også brukt midler på å oppdatere arenaer for web-basert formidling som www.kornforum.no

og forbedringer i beslutningsstøttesystemet VIPS (www.vips-landbruk.no).

KORN 2018

Det er tredje gangen dette møtet gjennomføres i den formen det har i dag. Korn 2018 skal være en arena for faglig utveksling og et møtested for alle aktører innfor kornbransjen. Møtet er åpent for alle interesserte.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.