Klodens klimagassregnskap snart klart

Rapporten «Greenhouse Gas Emissions 1990-2014» er utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi og Statistisk sentralbyrå.

Fredag 22. april, på selveste Earth Day, signerte EU og 175 land Paris-avtalen om å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Det er en direkte sammenheng mellom utslipp av klimagasser og temperaturøkningen på kloden. Målet med Paris-avtalen er å redusere utslippene, slik at den globale oppvarmingen holdes godt under to grader celsius, og å strebe for å holde den på maks 1,5 grader.

- For å få til det må utslipp av klimagasser reduseres vesentlig. Det er derfor viktig med netto-nullutslipp i andre halvdel av dette århundre, det vil si balanse mellom utslipp og opptak, forteller Elin Økstad, leder Miljødirektoratets seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyse.

Økstad og hennes medarbeidere er ansvarlige for Norges rapportering av klimagassregnskap til FNs klimapanel og til Kyotoprotokollen, de har ansvar for at regnskapet er utarbeidet og rapportert i henhold til internasjonale retningslinjene.

Mye gjøres allerede for å holde oversikt over klodens utslipp av klimagasser. Sammen med 194 andre land og EU har Norge ratifisert FNs klimakonvensjon. Alle industriland, og etter hvert også utviklingslandene, sender hvert år i april måned inn et regnskap over utslipp og opptak av klimagasser. Til sammen utgjør disse rapportene en global oversikt over alle menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser.

- For hvert år blir metodene for innsamling gjort bedre og for hvert år blir Norges klimagassregnskap forbedret. Dette gjør oss i stand til å synliggjøre utviklingen over tid, og se hvorvidt tiltakene vi iverksetter for reduksjon av utslippene av klimagasser faktisk fungerer.

- Utslippsregnskapet og rapporteringen er helt nødvendig for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Utslippsregnskapet dokumenterer, både nasjonalt og internasjonalt, våre utslipp og om hvorvidt Norge når sine klimamål, sier Økstad.

Hvert år blir klimagassregnskapet revidert av klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, for å se om reglene som er satt følges samt hvorvidt regnskapet er forbedret ut fra fjorårets merknader. 

- Vi har bygget opp klimagassregnskapet over mange år slik at det skal gi en best mulig representasjon av alle norske utslipp og opptak, påpeker Økstad.

Regnskapet for Norge viser at vi i 2014 slapp ut 53,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, inkludert utslipp av andre klimagasser som metan og lystgass. Skogen, gjennom de grønne bladenes fotosyntese, har et netto opptak på 25,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Et mylder av utslippskilder og sluk

Men hvordan vet vi hvor mye vi slipper ut av klimagasser hvert år? Et mylder av utslippskilder og sluk inngår i Norges klimagassregnskap – fra CO₂-utslipp fra fakling av gass offshore og metangass fra strutsefarmer på land, til utslipp fra biler og busser og trærnes CO₂-opptak gjennom de grønne bladenes fotosyntese.

I Norge er det Miljødirektoratet som står som ansvarlig myndighet for rapportering av det norske klimagassregnskapet. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer det nasjonale utslippsregnskapet og har ansvaret for utslippsregnskapet knyttet til fossile utslipp inkludert utslippene knyttet til jordbruksaktivitet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ansvaret for den såkalte LULUCF-sektoren (Land Use, Land Use Change and Forestry) – som inkluderer utslipp og opptak av klimagasser knyttet til skogbruksvirksomhet og arealbruksendringer. Arealbruksendringer vil si for eksempel når enkelte områder gror igjen med trær, eller noen områder nydyrkes eller plantes til med skog.

Landbruket spiller en viktig rolle i klimagassregnskapet

Selv om energibruk i transport, industri og olje- og gassutvinning står for 73,2 prosent av klimagassutslippene våre, spiller også primærnæringene, jordbruk og skogbruk, viktige roller. Jordbruket står for 8,2 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser, tilsvarende 4,4 millioner tonn CO₂. Metan fra drøvtyggende husdyr står for 41 prosent av metanutslippene, mens bearbeiding av jordbruksjord står for 56 prosent av lystgassutslippene. Det er bare skog som ikke har netto utslipp av klimagasser. Landets skogdekte areal representerer fangst av klimagasser på i alt 30.8 millioner tonn CO₂ i 2014. Av dette bidrar områder som har blitt gjort om til skog med 0,5 millioner tonn CO₂.

Sett under ett viser regnskapet for landbrukets utslipp og opptak av klimagasser at LULUCF-sektoren fjernet 25,4 millioner tonn CO₂, 48 prosent av Norges samlede utslipp.

Verdifull karbonfangst i norsk skog

En av NIBIOs klimagassregnskapsførere er skogforsker Gunnhild Søgaard. Hun forteller at netto karbonfangst på skogdekte arealer har økt med 143 prosent siden 1990, som er basisår for klimagassrapporteringen.

- Karbonfangst på skogdekt areal er en viktig bidragsyter til det norske klimagassregnskapet. Den store økningen i skogens karbonfangst henger blant annet sammen med en aktiv skogskjøtsel de siste 60-70 årene, forklarer Søgaard, leder for NIBIOs avdeling for skog og klima.

Etter 2. verdenskrig var det en voldsom etterspørsel etter tømmer, og store arealer ble plantet til. I perioden 1950-1970 ble de plantet opp mot 100 millioner trær hvert år. Samtidig som det hogges mindre skog enn det som vokser til hvert år gjør dette at opptaket har økt. I gjennomsnitt har den norske skogen fanget 21,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter hvert år de siste 25 årene. Dette utgjør til sammen over en halv milliard tonn CO₂.

Om Norges 11 milliarder trær hadde vært et CO₂-fangstanlegg, og norske skogeiere skulle fått betalt, for eksempel 100 kroner tonnet, så ville det vært en verdifull økosystemtjeneste. Markedsverdien på karbonfangsten i skogen ville vært på flere titalls milliarder kroner.

Landsskogtakseringen danner grunnlaget

Men hvordan vet vi så at skogen har vokst så og så mye og bundet så og så mye karbon? Jo, bak tallene ligger en 100-årig historie med nitid registrering av skogen i Norge. Den norske landsskogtakseringen ble etablert i 1919 som verdens første landsdekkende skogtaksering.

Tallene for trærnes vekst, utvikling og karbonfangst hentes fra et landsdekkende nett av prøveflater som besøkes år for år. Landsskogtakseringen blir som en skogens spørreundersøkelse der resultatene fra 13 000 skogdekte prøveflater gir et representativt bilde av situasjonen for Norges skoger. Landsskogtakseringens feltarbeidere registrerer blant annet hvor mange trær som vokser på prøveflaten, hvor stor trærne er, hvilke treslag det er snakk om og hvorvidt trærne er levende eller døde, stående eller liggende. Liggende og stående døde trær er for eksempel et viktig leveområde for mange truede arter insekter og sopper.

- Landsskogtallene er svært verdifulle. Skogstatistikken er selve grunnlaget for beregningene av karbonfangst i norske skoger. I tillegg gir data fra Landsskogtakseringen oss informasjon om hva som skjer av endringer i arealbruken, som også rapporteres til FNs klimakonvensjon, forteller Søgaard.

Endringer i arealbruk, for eksempel at et jorde gror igjen eller nye områder dyrkes opp blir registrert gjennom Landsskogtakseringens prøveflatenett, og deretter rapportert inn som en del av Norges klimagassregnskap.

Avskoging av tropisk skog medvirker til global oppvarming. Men også i Norge, i våre boreale skoger, er avskoging er en kilde til utslipp av klimagasser. Dette er årsaken til at Norge også rapporterer inn endringer i skogarealer. Det er svært små endringer i arealbruk siden rapporteringene startet i 1990, men det har vært en liten nedgang i det totale skogarealet.

Store mengder karbon er bundet i skogsjord

Karbonet som er lagret i bakken skal også rapporteres til FNs klimapanel. Mens karbonlagringen i trærnes røtter, stamme, greiner og blader kan hentes ut fra Landsskogtakseringens statistikk finnes det ingen tilsvarende registrering av karboninnholdet i jordbruksjord eller skogsjord.

Det er kolossale mengder karbon bundet i jord, og til å beregne karboninnholdet benytter forskerne det som kalles modeller. Modellen som benyttes for beregning av karboninnholdet i skogsjord heter Yasso-07, og er utviklet av finske forskere for finske forhold. Norge har store forskjeller i klima, for eksempel mellom Østlandet og Vestlandet, og det er av stor betydning for klimagassregnskapet at modellen også gir et riktig bilde av karbonlageret i norsk jord.

Modellene kan også utvikles når tallene sammenlignes med virkelige målinger i skogen. Og jo bedre tall forskerne kommer opp med, jo nærmere kommer vi et sannferdig karbonregnskap og klimagassbudsjett.

En klode i karbonubalanse

I dag er kloden i karbonubalanse. Karbon fra flere hundre millioner år med fotosyntese blir pumpet opp og brent i løpet av noen tiår. Til tross for at CO₂ tas opp naturen både til lands og til vanns er metningspunktet nådd og overskuddet av klimagasser i atmosfæren fører til temperaturøkning globalt. Den eneste langsiktige lagringsformen for karbon er å senke eller pumpe det ned på eller under havets bunn. Om ikke utslippene av klimagasser reduseres er den eneste måten å rette opp karbonubalansen på å lagre karbon, for eksempel som biokull i jordbruksjord og skogsjord, i trærne i skogen eller i langvarige produkter fra skog, slik som bord, stoler og byggematerialer, for eksempel paneler av massivtre til nye studentboliger.

- Det sentrale er å redusere bruken av fossile karbonressurser, og med det tilførselen av karbon fra disse stabile lagrene til atmosfæren, avslutter Søgaard.