Klimaforskning i India: 40 % mindre vann, 25 % mer mat

- Det er utrolig inspirerende å se at norsk forskning gir bøndene her både økt produksjon og beskyttelse mot klimaendringer!

Han er langt hjemmefra, Jon Georg Dale. Varm og fornøyd står den norske landbruks- og matministeren langt ute på landsbygda i India. Gårdsbruket han besøker er lite, så lite at vi nordmenn knapt kan forstå at det har noen hensikt å drive det. Men indiske bønder har en helt annen hverdag enn oss. Og de er mange, de er svimlende mange; rundt 750 millioner. Som må dele på den jorda de har, som må bruke enkle og billige redskaper.

Vannmangel

Men Dale kan fastslå at noe har de felles, indiske og norske bønder. De må forholde seg til kraftige og truende klimaendringer. Her i India står tilgangen på vann sentralt. Snø- og issmeltingen i Himalaya er ikke som før, det betyr mindre vann i elvene. Den livsviktige monsunen er heller ikke som før, de to siste årene har den vært ubehagelig ustabil. Grunnvannet, som sørger for innholdet i de mange, mange brønnene, svikter alvorlig i store områder. Samtidig må det produseres stadig mer mat, befolkningen øker sterkt. Dessverre går også det en strøm av folk fra landsbygda til de allerede tettpakkede byene. Så hvem skal de kommende årene produsere maten – og hvordan?

Dette dystre scenariet var bakgrunnen for at ClimaAdapt oppsto i 2012. Et forskningsprogram, med norske NIBIO i en sentral rolle. Norsk institutt for bioøkonomi, med hovedkontor på Ås, fikk klarsignal til å finne ut hvordan indiske bønder kan øke sine avlinger og samtidig bli mer klimarobuste. I 2017 skal arbeidet over i en ny fase; det skal gradvis overtas av delstatsmyndigheter og lokale utdanningsinstitusjoner.

Gode resultater

Og derfor står nå den norske landbruksministeren og kikker på et grønt og frodig jorde med risplanter. Hvordan har det gått? Det pekes og forklares. Størrelsen på jordet er ikke imponerende. Men her er betydelig frodigere enn det ville ha vært uten de norske forskerne.

- Vi har klart å redusere bruken av vann med 40 prosent og samtidig øke produksjonen med 25 prosent, sier Shekar Nagothu. Han er NIBIO-forsker og prosjektleder, med årelang erfaring fra nettopp India. Han har ledet flere beslektede satsinger her, dessuten er han født i India og har dermed spesielle forutsetninger for å arbeide i landet.

Spredning av kunnskap

Bøndene som får minister, forskere og følgere inn på tunet, forteller villig om sine erfaringer. En sekk med penger har de ikke fått. Dette prosjektet handler om kunnskap, om bruk av de rette innsatsfaktorene. Som å benytte planten azolla sammen med ris, den vokser lavt og beskjedent, men sørger for viktig nitrogen. Rismarker, som vi nordmenn forbinder med mye vann, behøver ikke å stå under vann, men det brukes som beskyttelse mot skadedyr. Når plantene får annen og bedre beskyttelse, kan vannforbruket reduseres kraftig.

Mange trekkes med

Forskerne i ClimaAdapt har et uvanlig stort laboratorium. Det befinner seg i tre indiske delstater (Andra Pradesh, Tamil Nadu, Telangana), og det har siden 2012 involvert ca. 90.000 bønder. Og adskillig flere kan det bli.

- Hvis dette utvikler seg slik vi ønsker, kan prosjektet om noen år involvere kanskje én million bønder. Det er et realistisk mål, sier forsker Nagothu.

Lokale kunnskapssentre

ClimaAdapt dreier seg altså om mer enn ren forskning; det handler om å involvere mennesker, om å spre kunnskapen til dem som har nytte av den. Derfor går landbruksministerens tur nå videre fra de små gårdene og til en landsby i nærheten. Til et «Village Knowledge Centre», et lokalt kunnskapssenter. En overbygd gårdsplass, et par nøkterne kontorrom. Hit sokner 2800 bønder, fordelt på fem-seks landsbyer. En liten avgift skaffer dem livsvarig medlemskap i sentret, og hit kan de komme for å få råd og veiledning. Slik det skjer under Dales besøk: Et ektepar har tatt med planter infisert av bladlus og får dem analysert av senterets ekspert, han bruker også et kamera slik at de andre frammøtte bøndene kan følge med på en storskjerm og bli delaktige i veiledningen.

Senteret (som det finnes flere av) drives av M.S. Swaminathan Research Foundation, en viktig samarbeidspartner for de norske forskerne. Swaminathan selv, i dag 92 år, kalles «Father of the Indian Green Revolution» og er nærmest en legende både i India og internasjonalt. Han har bl.a. samarbeidet med fredprisvinner Norman Borlaug og har stått sentralt i FNs jordbruksprogrammer. I dag kaller han samarbeidet med Norge «veldig viktig», og han roser Norges innsats med å utvikle tiltak mot klimaendringene.

Viktige kvinner

Både på kunnskapssenteret og på gårdene får Jon Georg Dale og forskerne møte flere kvinner. Noe som ikke er en selvfølge: Selv om kvinnene gjør mesteparten av den praktiske jobben i indisk landbruk, er det karene som bestemmer. Men på senteret har kvinnene fått en ny og egen møteplass, og ClimaAdapt har jobbet målbevisst med «gender issues», altså å trekke med kvinnene i utviklingen av prosjektet. Noe de langt på vei har lykkes med.

Nils H. Vagstad, som i egenskap av konstituert adm.dir ved Nibio har fulgt landbruksministeren på reisen i India, karakteriserer ClimaAdapt-satsingen slik: 

- Vi beveger oss fra know-how til do-how.