Høye kornavlinger mulig uten fosforgjødsling

kunstgjodsel-jon_cropped.jpg

En ny studie konkluderer med at fosforgjødsling ikke har noen effekt på avlingene når det er mye fosfor i jorda fra før. Foto: Jon Schärer.

- Fosforgjødseling er uheldig for miljøet dersom fosfornivået allerede overstiger P-AL 14. Dette er viktig å kommunisere ut til norske bønder, sier Annbjørg Øverli Kristoffersen, forsker i Divisjon for matproduksjon og samfunn ved NIBIO.

Fosfor er en ikke-fornybar ressurs som er essensiell i landbruket. Det er et grunnstoff, som forskere har advart om at kan bli en mangelvare i fremtiden, dersom det ikke brukes mer varsomt enn hva som er vanlig i konvensjonelt landbruk i dag. 

I Norge brukes ofte for mye fosforgjødsel. Dette har ført til fosfornivåer som er mye høyere i dyrket jord enn i utmark. Dette har negative konsekvenser for vann og vassdrag, og kan føre til uønsket algevekst. 

 

Ny studie i jord med mye fosfor

NIBIO-forskerne Anne Falk Øgaard og Annbjørg Øverli Kristoffersen har i en ny studie vist at på jord med høyere P-AL-verdier enn 14 (P-AL: uttrykk for mengden lettløselig fosfor i jord), er det ikke behov for fosforgjødsling. 

- Studien viser i praksis at fosforgjødsling ofte ikke har noen effekt på avlingene når det er mye fosfor i jorda. 

Våren 2016 gjennomførte Norsk Landbruksrådgiving (NLR Øst og NLR Østafjells), i samarbeid med NIBIO, tre forsøk på Romerike og i Buskerud. De tre feltene var plassert på jord med P-AL over 14. Hvert forsøk hadde ledd som henholdsvis ikke ble tilført fosfor, ble gjødslet med 0,75 kilo fosfor per dekar eller med 1,5 kilo fosfor per dekar. Forsøkene viste at kornavlingene ble like, uavhengig av om man gjødslet med fosfor eller ikke. Forsøkene viste dermed at kornet klarer å utnytte fosforet som allerede er i jorda, og at det dermed ikke gir mening å tilføre ekstra fosfor for å øke avlingen når P-AL er over 14. 

- Forsøkene viser at man kan og bør unngå å bruke fosforgjødsel i jord med høye fosforverdier. Også etter at P-AL er kommet under 14, bør bruken av fosfor begrenses til man har nådd det optimale nivået som er mellom P-AL 5 og 7, sier Kristoffersen. 

Videre konkluderer studien med at høye avlinger, som fjerner mye fosfor fra jorda, er den mest effektive måten å redusere fosforinnholdet i jorda på. Det tar imidlertid svært mange år å få P-AL ned til optimalt nivå, selv med høye avlinger. 

- Det kan ta 15- 20 år å få P-AL ned fra 15 til 10 med høye avlinger selv om man ikke tilfører fosfor i det hele tatt. Hvis P-AL er over 25 kan det ta over 35 år. Det er mange år og viser med stor tydelighet at redusert fosforgjødsling er et langsiktig miljøtiltak, sier Anne Falk Øgaard, forsker i Divisjon for miljø og naturressurser ved NIBIO. 

vårkorn_ef.jpg
For mye fosfor i jord er et miljøproblem. Høye avlinger, som fjerner mye fosfor fra jorda, er den mest effektive måten å redusere fosforinnholdet i jorda på. Foto: Erling Fløistad.

Alt liv trenger fosfor

Alle planter trenger fosfor for å utvikle seg. Fosfor er essensielt blant annet i DNA, og er dermed noe ingen organismer kan klare seg uten. Uten fosfor er det umulig å produsere mat. Uten fosfor er det umulig å leve. 

Samtidig som fosfor er helt nødvendig for planter og dyr, er høye fosforkonsentrasjoner i jorden en miljørisiko ved at det kan bidra til algevekst og dårlig vannkvalitet hvis det tapes til vann. To faktorer er sentrale når man gjødsler med fosfor: plantenes behov, og hvor stor evne jorda har til å forsyne plantene med fosfor. Normen innenfor fosforgjødsling, er at man skal gjødsle med samme mengde fosfor som fjernes av en avling. Denne normen gjelder når P-AL-nivået er optimalt, og optimalt P-AL er satt til 5-7. Når P-AL er over 7 skal man gjødsle med mindre fosfor enn det som fjernes med avling. 

- Fosforbruken i landbruket har gått kraftig ned, i tråd med anbefalingene de siste årene, men det er fremdeles et potensial til å redusere forbruket ytterligere, sier Øgaard. 

Mer informasjon om anbefalt gjødslingspraksis finnes i Gjødslingshåndboka

Det er stor forskjell fra fylke til fylke i Norge når det gjelder fosforkonsentrasjoner i landbruksjord. I Akershus hadde nesten 40 prosent av jordprøvene optimal fosforkonsentrasjon eller lavere, mens cirka15 prosent hadde P-AL over 14. I Rogaland derimot, hadde over 60 prosent av jordprøvene P-AL-verdier over 14, mens i underkant av 15 prosent hadde optimal fosforkonsentrasjon eller lavere. 

 

Oppsummering

- Resultatene fra feltforsøkene viste som sagt at det ikke var behov for fosforgjødsling ved P-AL over 14. Jorda forsynte plantene med inntil 2,3 kg fosfor per dekar, som førte til en avling på 667 kg korn per dekar. Det var ingen ytterligere avlingsøkning ved fosforgjødsling, forklarer Øgaard. 

For å klare å senke P-AL i jorda til nivåer som utgjør en mindre risiko for miljøet, er det nødvendig med negative fosforbalanser, det vil si å tilføre mindre fosfor enn det som fjernes med avlingene, over mange år. På samme måte som oppbygging av fosforinnholdet i jorda pågikk over flere tiår, vil det ta flere tiår før områdene med meget høyt innhold av fosfor vil være nede på mer akseptable nivåer.

 

KONTAKTPERSON
Fosfor

Fosfor er et ikke-metallisk grunnstoff som i romtemperatur er fargeløst, halvgjennomsiktig, mykt og voksaktig, og som lyser i mørket. Grunnstoffet ble oppdaget av den tyske alkymisten Henning Brand i 1669. Fosfor brukes blant annet i fyrstikker og pyroteknikk, i stålproduksjon og på innsiden av bilderør og plasmaskjermer. Den viktigste anvendelsen er imidlertid i mineralgjødsel, på grunn av grunnstoffets essensielle rolle for liv. Det danner blant annet fosfater, som er essensielle i DNA og RNA. Ren fosfor finnes ikke naturen – det er bundet opp i forskjellige kjemiske forbindelser, som fosfat. Fosfat finnes naturlig flere steder i Norge. De største fosfatreservene i verden ligger i Kina, Marokko og Vest-Sahara, USA og Jordan.

 

Jord og plantekultur 2017.jpg

Jord- og Plantekultur 2017

«Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om nok flere gjerne vil være med å dele æren for dette, må forholdene i vekstsesongen få den største delen.» Slik innleder redaktør Einar Strand fra NIBIO, boken Jord- og plantekultur 2017. I 2016 var det for første gang en liten økning i kornarealet, etter nesten 25 år med reduksjon.

Årets utgave av Jord- og plantekulturboka er den 25. i rekken. Forskerne presenterer resultater fra mange forsøk på korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet, gjennomført av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving.

Les mer i årets utgave Jord- og plantekultur 2017.

Bestilling på epost fra: Apelsvoll@nibio.no

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.