Hvordan skal vi forstå produktivitetsveksten i norsk matindustri?

Produktivitetskommisjonens første rapport, Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd, NOU 2015:1, viser til lav produktivitetsvekst i norsk matindustri. Det leder naturlig til spørsmål om hva som eventuelt er årsaken til denne svake veksten. Har for eksempel importvernet skjulte, negative konsekvenser for utviklingen i matindustrien? Sjømatindustrien og den såkalte RÅK-industrien (se faktaboks) som omfatter jordbruksprodukter med høy foredlingsgrad, er utsatt for internasjonal konkurranse, mens resten av matindustrien, som primærjordbruket, har en beskyttelse.

NIBIO har gjennom årene vist at produktivitetsutviklingen på primærleddet er blant Norges fremste (se f.eks. NILF-notat 2012-4). Nå har Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri finansiert et forprosjekt om produktivitetsutviklingen i matindustrien. I rapporten fra dette arbeidet drøftes underlaget for produktivitetsstatistikken, særlig prisindeksene som benyttes til å omregne fra kroneverdier til mengder i faste priser.

Usikkert grunnlag for produktivtetsstatistikk på industrileddet

I rapporten ser en nærmere på flere usikkerhetsfaktorer i statistikkgrunnlaget, eksempelvis at priser for matindustri og handel består av både stykkpriser, årsbonuser, varelinjerabatter og godtgjørelse for felles markedsføringstiltak. Dessuten må statistikken skille mellom hva som er prisendringer på gitte varer, og hva som skyldes kvalitetsendringer, for eksempel mellom hva som er gamle produkter i ny innpakking og reell endring av kvalitet.

For bonden er en viktig del av inntekten eierutbytte i form av etterbetaling til andelseiere i samvirkeindustrien, men i prisstatistikken for bøndene er dette en del av produktprisen, dvs. et pristillegg for bonden. Slike ulike aspekt ved statistikken har sine forklaringer, men her ligger samtidig mulige feilkilder.

I tillegg til usikkerhet om prisstatistikken, som brukes til å omregne omsetning og vareforbruk til mengder i faste priser, kan det også være usikkerhet om målingen av arbeidsforbruket. Det hører med til bildet at usikkerheten forsterkes av at industrien neppe har lagt stor vekt på rapportering for produktivitetsstatistikken.

Rapporten viser også at to av Norges største matvareforetak sannsynligvis har hatt en til dels vesentlig høyere produktivitetsvekst enn det som vises i offentlig statistikk for industrien som helhet. Produktivitetsveksten i Norges nest største matindustriforetak, Nortura, synes særlig høy.

Økt produktivitet setter nye krav til samarbeid

Konserndirektør Arne Kristian Kolberg bekreftet den gode produktivitetsveksten i Nortura i et seminar om NIBIOs produktivitetsstudie. Han viste til vekst i bearbeidet mengde per arbeidstime og store investeringer i ny anleggsstruktur. Spredt råvareproduksjon setter imidlertid grenser for videre endring i anleggsstruktur. Utfordringene framover ligger i å styrke samspillet med de tre gjenværende dagligvarekjedene og med forbrukerne. «For fremtiden holder det neppe med en prosent i netto fortjenestemargin», sier Kolberg. Konsernsjefen i Nortura føler presset for stadig å forbedre produktiviteten, og legger til: «og vi må bli enda dyktigere om vi skal beholde gevinsten».

NIBIO arbeider med en oppfølging av produktivitetsarbeidet for verdikjeden for matvarer i samarbeid med både handel og industri.