Hvordan skal vi få til økt planteproduksjon?

trøndelag

Foto: Jon Schärer.

Med begrensninger i areal, må avlingsnivået økes for å nå målet om økt matproduksjon. Tall som ble presentert på årets Kvithamardag, viste at det er et stort forbedringspotensial både innen korn og gras. Det meste handler om god agronomi, men både ny teknologi og kunnskap gir nye muligheter.

På denne fagdagen i Stjørdal satte NIBIO, NLR og fylkesbondelagene i Trøndelag fokus på både status og muligheter for å øke planteproduksjonen. Ikke bare gjennom teori og forskningsresultater, men også hvordan praktikerne sjøl oppnår gode avlinger.

En av de er Hans Olav Minsås, som oppnådde hele 1209 FEm/daa på et enkelt skifte gjennom «Avlingskampen 2016». I en slik tevling legges det spesielt godt til rette for å oppnå god avling på et bestemt skifte. Men på det øvrige grovfôrarealet høster Minsås i snitt rundt 800 fôrenheter per dekar.  Det er langt over gjennomsnittet, som i denne delen av Trøndelag antas å ligge på 450 – 500 forenheter/dekar.

Ved siden av alle agronomiske tiltak, understreket Minsås det var viktig å vite hva en faktisk høster før en kan sette seg nye mål. Derfor hadde han investert i vekt på frontlaster for å veie alle rundballer og dermed få full oversikt over egen avling.

Revdal mfl.jpg
Ordstyrerne Erik Revdal (NIBIO) og Anstein Lyngstad (NLR) med arrangementsansvarlig Lars Nesheim (t.h.) fra NIBIO Kvithamar. Foto: Jon Schärer. 

Grovt om grovfôr

- Ut fra statistikken har vi ikke sett noen avlingsfremgang de siste åra. Men samtidig vet vi det egentlig ikke, poengterte forsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO i sitt innlegg. Praktiske registreringer viser nemlig at gårdsbrukene ofte har langt høyere avlinger enn gjennomsnittet i statistikken. I forhold til korn, er tallene for avlingsnivå derfor langt mer usikre, mente hun.

Hvilke poster er det så lettest å ta tak i for en gårdbruker som ønsker å ta større avlinger? Ut fra klima og optimale dyrkingsforhold kan en timoteibasert eng på Kvithamar (Stjørdal) teoretisk oppnå en avling på 1500 forenheter per dekar. Likevel er gjennomsnittet i praktisk dyrking bare en tredjedel.

- Tapt avling i gjenleggsåret utgjør en del, samtidig som gammel eng trekker ned. Faktisk viser statistikken at 25 prosent av grasenga i Norge er eldre enn ni år, fortalte Bakken. De to faktorene er vurdert til ti prosent avlingstap hver, mens den store sekkeposten «engkondisjon i praksis-drift» vurderes å utgjøre en firedel av reduksjonen. Denne posten inkluderer både pakke- og kjøreskader, drenering, kalkstilstand samt at gjødslingen ikke er optimal.

Anne Kjersti Bakken understreket at de ulike postene i liten grad er forskningsbaserte fakta, men at vurderingene er et grunnlag for diskusjon i rådgivingen. Sjøl om det fleste har et stort forbedringspotensial, vil forholdene variere mye på den enkelte gård.

Kvithamardag_cropped.jpg
Årets Kvithamardag samlet nærmere 60 personer. Foto: Jon Schärer.

Korn-nøkkel i jorda

- Ligger nøkkelen til økte kornavlinger begravd i jorda?  Spørsmålet stilte Anne Kjersti Uhlen, professor ved NMBU, som leder en av arbeidspakkene i det tverrfaglige AGROPRO-prosjektet. I dette delstudiet (arbeidspakken) har forskerne fokus på jord og jordstruktur, der Uhlen kunne presentere flere foreløpige resultater.

Innen korn er det også svært store forskjeller mellom avlingspotensialet og oppnådde avlinger (Yield Gap). De modellene som brukes i vårt arbeid, viser et teoretisk avlingspotensial på 620 – 660 kilo per dekar i bygg og 740 kilo for vårhvete, forklarte Uhlen.

Samtidig har Norge et klart større «Yield Gap» en andre europeiske land, påpekte Uhlen. De to siste årene har riktignok vært et lyspunkt for norsk kornproduksjon. Men over tid har utviklingen vist både redusert kornareal og stagnasjon i avlingsnivå. Blant annet har dagens sorter hatt en avlingsfremgang som vi ikke har greid å ta ut i praksis de siste ti åra, mente hun.

- Mye av årsaken og dermed «nøkkelen» er å finne i jorda, påpekte Anne Kjersti Uhlen. Jordfysiske forhold som laglighet, kjøring og pakking påvirker rotutvikling og utnyttelse av næringsstoffer. Jordkjemiske forhold påvirker næringstilgang og plantenes opptak.  Samtidig er vår geografi og struktur med mange små teiger, en viktig årsak til at «Yield Gap» er større i Norge enn resten av Europa.  Mindre sammenhengende arealer gir en større andel vendeteiger, med mer kjøring og jordpakking, påpekte Anne Kjersti.

 

Kan produsere mer grovfôr

- Det er stort potensial for å øke avlingene innen grovfôrdyrking. Det mener forsker og arrangementsansvarlig Lars Nesheim ved NIBIO Kvithamar i Stjørdal. Men en del tiltak er relativt kostbare, som for eksempel drenering, påpeker han.

- Samtidig går det en del på holdninger. Det viktigste for å øke avlingene er å ta i bruk den kunnskapen som faktisk finnes, poengterer Nesheim.

Han mener kalking er et godt eksempel. - Der vet vi mye om effekten, så kan en spørre seg hvorfor flere ikke bruker muligheten med å øke avlingene for en rimelig penge.

Innen grovfôr er det mange som etterspør nye og bedre sorter for øke avlingsnivået, sier NIBIO-forskeren.

 – Sortsutvikling er viktig, men det er ikke her det største potensialet ligger. Tilpassa gjødsling, kalking, ugrasbekjemping og drenering kan forbedre avlingene med både 10, 20 og 30 prosent. Mens effekten av nye sorter er mye mindre, kanskje bare en til tre prosent, sier Lars Nesheim.

Samtidig er han imponert over det enkelte får til i praktisk dyrking, og mener det var viktig å få frem under årets Kvithamardag. 

Kvithamardagen

«Økt planteproduksjon i Midt-Norge – hvordan?», var tittelen på årets Kvithamardag, som ble arrangert i Stjørdal tirsdag 28. februar. Her deltok om lag 60 personer fra næring, rådgiving, forvaltning og forskning.

De årlige Kvithamardagene er en gammel tradisjon som ble tatt opp igjen i fjor. Kvithamardagen 2017 ble arrangert av NIBIO Kvithamar i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag og Bondelaga i Trøndelag.

Ved siden av foredragene om avlingsnivå og muligheter, var klima et annet viktig tema. I en bolk om klimagassutslipp ble det tatt opp tema som nydyrking, klimasmart drenering og bedre utnyttelse av husdyrgjødsla. Andre temaer var ny teknologi og presisjonsjordbruk samt avlinger og økonomi innen økologisk kornproduksjon.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.