Hurtigruteseminaret 2016
Årets hurtigruteseminar er det fjortende i rekken. Hurtigruteseminaret har blitt en viktig møteplass for næring, forskning, beslutningstakere og andre aktører som er knytta opp mot landbruksnæringa i Nord-Norge.
På årets seminar vil vi ta opp fundamentale utfordringer for det arktiske landbruk framover. Programmet er også krydret med ny kunnskap og nye muligheter. Overskriften for seminaret er Landbruk i hele landet. Dette er et begrep det er politisk enighet om, og for nordnorsk landbruk er det viktig at dette ikke bare er et begrep, men også har et politisk innhold. Når vi setter temaet på dagsorden er det ikke nødvendigvis for å kunne dra en endelig konklusjon på seminaret, men gi kunnskap og momenter til en videre diskusjon i flere fôra.
Seminaret har to hovedbolker: Den ene om primærproduksjonen i nord og den andre om matjorda. I tillegg er det innlegg om landbruket og det grønne skifte, nytt fra landbruksforskninga, arktisk mat-prosjekt på videregående skole og om ressursutnyttelse på en islandsk gård.
Primærproduksjonen (melk og kjøtt) i Nord-Norge
Spørsmålet mange stiller seg er om en videre strukturrasjonalisering ikke bare vil resultere i større enheter, men også at totalproduksjonen av de viktigste landbruksvarer (melk og kjøtt) reduseres i nord. En analyse av landbruket i Troms viser at det skjer store endringer i produksjonsvolum mellom fylkene i landet og at mange kystområder er på defensiven.
Det er først og fremst politikere på nasjonalt plan som har mulighet for å endre denne utviklinga. Samtidig må vi som er engasjert i arktisk landbruk, spørre oss sjøl om det er tiltak vi kan gjøre for å opprettholde totalproduksjon og landbruksaktivitet i landsdelen.
Matjorda. Landbrukets viktigste ressurs er undervurdert
«Det lite kjente universet under føtene våre». Livet i jorda er ikke bare tråkka på, men også neglisjert. Dag Jørund Lønning, rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, vil ta oss med til dette undervurderte univers på sin egen måte. – Men kanskje ikke bare hans egen måte. Har du lest Havboka av Morten Strøksnes, vil du kunne kjenne igjen tenkemåten. Se http://www.nationen.no/article/det-lite-kjende-universet-under-fatene-vayre-tid-for-jordboka/
Utgangspunktet for bolken om matjorda er at både landbruksnæringa og hele samfunnet må ta bedre vare på denne ressursen. Flere faglige innlegg vil understreke dette.
Kan vi lære noe av landbruket på Island?
Hvordan utnytte gårdens ressurser og se muligheter? Årets hurtigruteseminar får eksklusivt besøk av Gudny Valberg og Olavur Eggertson som driver gården Thorvaldseyri på Island. Her produseres det 330.000 liter melk, 150 tonn bygg og 22 tonn raps i tillegg til kjøtt fra storfe og sau. Med andre ord en stor gård hvor mye er forskjellig fra våre forhold, men klima og vekstsesong kan sammenlignes med kyststrøkene i Nordland. Evnen til ressursutnyttelse, sjølberging, og bærekraft er fascinerende. Bøndene på Thorvaldseyri har også innovasjonsevne og evne til å takle kritiske situasjoner. Gården ligger nemlig under Eyjafjallajökull og gjennomgikk dramatiske dager i 2010 da asken regnet ned i tykke lag. Vi tror møte med bøndene på Thorvaldseyri vil bli både spennende og inspirerende.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.