Helgrøde - superfôr til kua?

- Helgrøde bidrar med både fiber og stivelse i fôrrasjonen. Men i Norge er det noe varierende erfaringer med å dyrke helgrøde, sier forsker Astrid Johansen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun leder et nytt prosjekt som skal undersøke hvorfor kvalitet og utbytte av helgrøde ikke alltid blir som forventet.  

Gulmodent korn

Med helgrøde menes korn der hele planten med stengel (halm), blad og, aks høstes mellom mjølkemodning og gulmodning. Det blir altså høsta seinere enn korngrønnfôr og tidligere enn ved skurtresking.  

- Det er økende interesse for helgrøde, men mange har erfart at det er vanskelig å produsere helgrøde med ønska stivelsesinnhold på 20 til 30 prosent.  Til tross for større fôropptak, blir ikke forventningene om høyere mjølkeavdrått eller tilvekst alltid innfridd, forteller Astrid Johansen. 

- Dess lenger en venter med høstinga av kornet, jo høyere blir stivelsesinnholdet. Men samtidig reduseres fordøyeligheten, sier Johansen. Selve høstinga foregår med grashøsteutstyr og grøden konserveres på samme måte som gras. Enten med finsnitter, lessevogn og plansilo, eller med slåmaskin og rundballepresse.

Prosjekt helgrøde

Målet i det tre-årige forskningsprosjektet er blant annet å finne optimalt høstetidspunkt og hvorfor stivelsesinnholdet i norsk helgrøde ofte blir lavere enn forventa.

Men optimal utnytting handler også om teknikk. Hvilke høstelinjer gir minst spill av korn? Og er det nødvendig å knuse kornet for å få god fôrutnytting? Det siste vil i så fall kreve spesialutstyr som få eller ingen har i Norge per i dag. 

NMBU har ansvar for forskningsdelen som går på helgrøde og fordøyelighet, mens NLR i Sør-Trøndelag skal prøve ut høsteteknikk og ulike høstelinjer. Prosjektet er finansiert gjennom Landbruksdirektoratet (Forskningsmidlene for jordbruk- og matindustri), med tilskudd fra både offentlige og private næringsaktører.

Flere kornslag

- Nå prøver vi ut helgrøde med hvete og bygg. Men havre og andre kornslag kan også være aktuelt påpeker Johansen. Hun mener det er spesielt interessant å dyrke helgrøde i gjenlegg. 

- Ved å ha korn som dekkvekst og høste dette som helgrøde, får man tatt ei god avling i gjenleggsåret. Vi skal også undersøke om høstetidspunktet for helgrøden har innvirkning på engavlingene påfølgende år, sier Johansen, som er ansatt ved NIBIO sin forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal.  

Alternativ i vanskelige kornår?  

I år har det vært svært vanskelige dyrkingsforhold for korn i store deler av Trøndelag.  Johansen ser derfor ikke bort ifra at produksjon av helgrøde for salg til husdyrprodusenter kan være et alternativ der kornet ikke når fram til modning.  Hun tror også at dyrking og bruk av helgrøde kan bidra til økt lønnsomhet i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. 

– Det betinger imidlertid at vi kan finne dyrkingsmetoder, høstingsmåter og konserveringsteknikker som ikke er for kostbare og som fungerer på det enkelte bruk.  Derfor ser vi etter løsninger både for store og små bruk, sier forsker Astrid Johansen ved NIBIO.