Gras setter fart på kornveksten

agropro hoved 1 M_cropped.jpg

Forsker og prosjektleder Lillian Øygarden fra NIBIO/NMBU (t.h.) og forsker Marina Bleken fra NMBU (t.v). Foto: Jon Schärer.

Til tross for bedre kornsorter øker ikke avlingene som forventet. Forskningsprosjektet AGROPRO viser at mye av årsakene finnes i jorda. Dårlig jordstruktur som følge av jordpakking er en viktig årsak. Mangel på vekstskifte en annen. Resultatene viser at eng i kornomløpet har større betydning enn vi tidligere har antatt.

I neste uke presenteres resultatene fra det store forskningsrådsprosjektet AGROPRO. Det er spekket med enkeltresultater innen mange fagområder. Til sammen skal de vise veien for hvordan bedre agronomi kan bidra til bærekraftig og økt matproduksjon.

- Innen korn har graseng i omløpet en svært positiv effekt.  Det bekrefter omløpsforsøket på arealet til NMBU på Ås, som ble etablert i 1953. Enkeltresultater viser over 30 prosent meravling, forteller førsteamanuensis Marina Bleken ved NMBU. Langvarige forsøk viser også at kombinasjonen korn/gras gir bedre jordstruktur med økt moldinnhold. Eng i omløpet bidrar også til reduserte CO2-utslipp.

- Vi kjenner ikke helt de mekanismene som gjør at plantene vokser bedre. Men vi ser meget store fordeler i år med tørkestress.  Samtidig er vekstskifte det viktigste preventive virkemiddelet mot flere plantesjukdommer og nematoder. I gjennomsnitt gir vekstskifte en klart positiv avlingsgevinst, sier Bleken. 

korn 4 bygg nær j.sch.jpg
Foto: Jon Schärer.

Fire år «undercover»

Prosjektleder Lillian Øygarden, NIBIO og NMBU forteller at omlag 50 forskere og andre deltagere fra flere institutter har vært engasjert i AGROPRO de siste fire årene. Mye av arbeidet har foregått «undercover». For under jorda gir både næringstilgang, jordstruktur og planterøtter svar på mye av det som skjer over bakkenivå.

- Vi har arbeidet mye med jordkvalitet, rotstudier og effektivt næringsopptak hos planter, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU. Vi har forsket på grunnleggende sammenhenger og nye metoder, og vi har prøvd ut flere agronomiske tiltak som kan øke avlinger og redusere miljøbelastninger. Noen eksempler er vekstskifte, jordarbeiding og kjøring som reduserer risiko for jordpakking, valg av kornsorter som er mer tolerante for vannmettet jord, utvikling av mer robuste artsblandinger og som gir bedre varighet, stabile avlinger og bedre fôrkvalitet.   

agropro ak uhlen nær j. sch.jpg
Professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU. Foto: Jon Schärer.

Kan øke kornavlinger

Anne Kjersti Uhlen forteller at en systematisk har prøvd å vurdere alle agronomiske faktorer som kan bidra til at en får utnyttet kornsortenes avlingspotensiale. For bygg som har det største dyrkingsarealet i Norge, er det vurdert at kornavlingen kan økes om lag 20 % gjennom forbedrede agronomiske tiltak. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for å oppnå ytterligere avlingsøkninger gjennom andre tiltak. I andre deler av prosjektet blir disse resultatene brukt i videreanalyser der både økonomi, marked og bygdesosiologiske forhold trekkes inn.

 

Gårdsstudier

I tillegg til hovedtemaene har bønder innen både korn- og storfeproduksjon vært engasjert gjennom gårdsstudier. – Både lærerikt og interessant, sier Ole Petter Stavrum i Levanger. Bonden med 60 ammekyr, gras og korn var en av fire storfeprodusenter i Rogaland og Trøndelag som fikk besøk av forskerne.

- I likhet med korn, viser den landsdekkende statistikken at avlingspotensialet heller ikke blir tatt ut innen grasproduksjon. Det sier NIBIO-forsker Anne Kjersti Bakken, som har ledet gårdsstudiene for grovfôr. For å demonstrere og lære mer om plantevalg og praktisk dyrkingsteknikk, gjennomførte de derfor studier på enkeltbruk. Her registrerte de også de faktiske avlingene på den enkelte gård. Det ga en hyggelig overraskelse for Levanger-bonden:

- Vi fant ut at faktisk avlingsnivå var høyere enn det statistikken viser. Så det står kanskje ikke så dårlig til med grasavlingene som vi tror, sier Stavrum. Det bekrefter også forskerne, blant annet gjennom arbeidet i AGROPRO.

- Sjøl om det er et stort gap mellom avlingspotensial og det som faktisk høstes, viser grundigere registeringer at avlingene i praktisk drift ofte er betydelig høyere enn det statistikken fra driftsgranskingene gjenspeiler, sier Bakken.

mg200609_DSC_6535.jpg
Rundballer på Asmaløy, Hvaler. Foto: Morten Günther.

Risikosport

Både hos Stavrum og på samdrifta Meland-Skjenald i Orkdal sådde en ut frøblandinger som inneholdt en del flerårig raigras, selv om en visste på forhånd at raigrasdyrking i Trøndelag er en risikosport. Hos Stavrum var en på jakt etter blandinger som kunne gi gode avlinger i en tidlig høsta førsteslått for så å gi godt beite til ammekyrne utover sommeren. Mjølkeprodusentene i Orkdal ønsket seg på sin side en engtype som var bedre tilpassa treslåttsystem enn de tradisjonelle engene dominert av timotei og engsvingel.

- Ti prosent raigras i såfrøet, både sammen med hundegras, raisvingel og timotei, viste seg å gjøre susen både avlings- og kvalitetsmessig på begge gårdene. Men gleden tok brått slutt etter den tøffe vinteren 2015/2016, sier Anne Kjersti Bakken.

- Vi så vel egentlig det vi visste før, nemlig at omtrent hver tredje vinter gir stor raigrasutgang i Trøndelag. Bakken vil likevel ikke fraråde grovfôrdyrkerne å bruke det.

- Kunsten er å «temme» raigraset i etableringsåret, slik at det ikke fullstendig konkurrerer ut de andre artene som skal dekke opp og gi avling når raigraset takker for seg, sier forsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO.  

 

KONTAKTPERSON
Fakta AGROPRO

AGROPRO – Agronomi for økt matproduksjon, er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Gjennom fem arbeidspakker har prosjektet siden oppstarten i 2013 undersøkt muligheter og begrensninger for hvordan forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Forskere NIBIO, NMBU, NLR, Bygdeforskning og Høyskolen Innlandet har deltatt i prosjektet, som avsluttes med seminar 21. og 22. juni.

Prosjektleder er Lillian Øygarden som er ansatt i både NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi og NMBU.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.