Skotske 'Glen Ample' en viktig grunn til den norske bringebær-boomen. Men nå kommer flere sorter med bedre test-resultater på både smak og holdbarhet. En av utfordrerne er norske 'Ninni'.

I veksthuset ved NIBIO Særheim tester Åge Jørgensen den canadiske 'Tulameen' (bildet) og sju andre sorter som kan være med å utvide den norske bringebærsesongen.  Målet er å være konkurransedyktig med importbær utenom den tradisjonelle norske sesongen.

 

Bringebær-suksess

Det er fortsatt sesong for ferske bringebær, og produsentene melder om store avlinger og god kvalitet.  På ti år har produksjonen økt fra 340 til 1433 tonn, og etterspørselen øker fortsatt. Bringebæreventyret startet da sorten Glen Ample kom på det norske markedet i 2003. Kombinert med ny dyrkingsteknikk og bruk av tunneler, ble det en suksess: Nordmenn flest fikk smaken på ferske, søte bringebær!

– Den skotske sorten er årsaken til at bringebær som ferskvare ble så populær. I dag utgjør 'Glen Ample' 95 prosent av norsk produksjon, sier næringsutvikler Åge Jørgensen i Norsk institutt for bioøkonomi. 

Ninni-Agat_FotoDagRoenGraminor.jpg
'Ninni' t.v. og 'Agat' t.h. i kurv. Foto: Dag Røen, Graminor.

'Ninni' og 'Agat' – norske utfordrere

Etter femten års forskning, kommer en ny norsk sort neste i år. Den har fått navnet Ninni og er kvalitetsmessig bedre enn 'Glen Ample'.  – Søtere og fastere med bedre holdbarhet, sier foredler Dag Røen ved Graminor sin avdeling Njøs i Sogn. De har utviklet den nye sorten, som har fått svært gode tilbakemeldinger etter utprøving.  

Men bedre smak og holdbarhet er ikke nok for å gi suksess. Dyrkerne ser også på plukkekapasitet og andre egenskaper. – Blir den likt her, vil nok 'Ninni' slå an, tror Dag Røen.

Men Graminor Njøs har også flere norske bringebær-kort i ermet. I 2017 kommer 'Agat', som også har bedre smak og kvalitet enn 'Glen Ample'. I tillegg er en ny industrisort, Anitra, så vidt kommet i salg.  

– Men sjøl om 'Ninni' eller andre slår til, vil skotske Glen Ample være hovedsort i mange år, sier Dag Røen.

 

Strekker sesong

Den nye sorten Ninni er tiltenkt vanlig produksjon, men er likevel med i prosjektet med utprøving for lengre sesong. – Mange har 'Glen Ample' fra 1. juli til midten av august i tunnel. 'Ninni' går ti dager lengre, og kan være med å strekke sesongen, sier Åge Jørgensen. Han mener det ikke så stort poeng å øke produksjonen i toppsesongen, men i stedet finne sorter og dyrkingssystem som kan utnytte «skuldersesongene», altså vår og høst.

I Leikanger er bringebærprodusent Olav Gjerde godt fornøyd med sesongen hittil i år. Effektiv blomstring og fint vær ga to uker tidligere start enn normalt. Gjennom Sognefrukt SA leverer han 15 – 18 tonn til Bama, der Glen Ample er «enesort». For egen del er han skeptisk til å ta inn sorter for å forlenge sesongen.

– Jeg er ikke negativ til nye sorter, men det spørs om 'Ninni' kan bli litt sein her i Leikanger. Ved tidlig start som i år, er det jo positivt. Men det handler også om plukkehjelp. Jeg bruker mest skoleungdom som ikke kan være med ut over dagens normale sesong. Det koster også penger å satse på nye sorter, så akkurat nå ser vi ingen andre interessante alternativer til 'Glen Ample', sier Olav Gjerde.

 

Kvalitetsproduksjon av bringebær

Med prosjektet «Kvalitetsproduksjon av bringebær i veksthus og tunnel» er målet å styrke konkurransekraft i forhold til importerte bringebær.   Det går både på fasthet, lagringsevne og smak. Prosjektet er finansiert gjennom Regionalt Forskningsfond Vestlandet, og en vil også prøve ut nye sorter og dyrkingsteknikk som kan bidra til å utvide den norske sesongen.

ninni før plukking foto åge jørgensen_wb.jpg
Den nye bringebærsorten Ninni før høsting i veksthus. Foto: Åge Jørgensen, NIBIO.

– Jeg er midt i høstinga i et forsøk der vi prøver ut åtte alternative sorter. Men det er for tidlig å trekke noen konklusjoner, sier prosjektleder Åge Jørgensen ved NIBIO.  Han synes den norske 'Ninni' er spennende, med god smak og fasthet. 'Ninni' har også kommet best ut av forsøket med transport og logistikkhåndtering. – Så får vi se hvordan sorten kommer ut avlingsmessig i forhold til de andre, sier Åge Jørgensen, som avslutter prosjektet i 2017.

 

Med tidlig vår og ikke for varm sommer har Vestlandet svært gode vilkår for å produsere bær. Forskningsresultater viser at Norge faktisk har klimamessige fordeler for å dyrke bringebær i forhold til land lengre sør.

 

Prosjektfakta:

Kvalitetsproduksjon av bringebær i veksthus og tunnel

Finansiert gjennom Regionalt Forskingsfond Vestlandet. Tidsperiode 2015 – 2017.

Prosjektleder: Åge Jørgensen

Hovedmål:  

Bidra til at bringebær fra veksthus og tunnel på Vestlandet skal oppnå bedre kvalitet (fasthet, lagringsevne, smak) og styrke konkurransekrafta for norske bringebær i forhold til importbær. Prosjektet skal også bidra til å utvide den norske bringebær-sesongen både i forkant (mai/juni) og i etterkant (september).

 

Delmål

1. Finne bringebærsorter som kan utvide norsk bringebærsesong både i forkant (mai/juni) og i etterkant (september).

2. Øke opptak og -transport av kalsium til bæra.

3. Ta i bruk klimaregistrering for å sikre friske planter og god bærkvalitet.

4. Kartlegge effekten av de samla kvalitets-tiltaka på bærkvaliteten i butikk.

 

 

anitra foto dag røen graminor.jpg.jpeg
'Anitra'. Foto: Dag Røen, Graminor.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.