Fra blomstereng i hagen til løsninger for en bedre verden

Fra ensartet gress til blomstrende biodiversitet

- I følge verdens naturpanel tilsvarer insektenes pollineringstjenester verdien av fem norske statsbudsjett. I Norge er 20 % av artene på rødlista, og 12 arter av bier er allerede utryddet. Hovedårsaken er hvor stor plass vi mennesker tar og hvordan vi bruker store landarealer. Det fortalte Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Han fremhevet at blomsterenger er særlig viktige for verdens matproduksjon. Hvis vi får færre insekter får vi dårligere pollinering, lavere produksjon og dyrere mat.

Ellen Svalheim er forsker i NIBIO. Hun fortalte om hva som gjøres på nasjonalt plan i Norge i dag, hvorfor de kulturavhengige naturtypene er trua, og hva som må til for å få blomsterengene tilbake. Hun påpekte at vi må ta vare på arealer med høyt biologisk mangfold og få flere handlingsplaner for utvalgte naturtyper, som naturbeitemark, og strandeng. Vi må restaurere områder med rester av naturengflora, som f.eks. kantsoner, og vi må aktivt opparbeide nye areal og få mer mangfold i landbruket.

Seniorforsker i NIBIO, Trygve S. Aamlid, fortalte hva folk selv kan gjøre i egen hage. NIBIO Landvik holder nå på å oppformere frø av norske arter for ulike deler av landet, og det finnes allerede en blanding for Sør- og Østlandet. 

Kommer vi til å ha det bedre i 2050 enn i dag?

Debatten ble innledet av professor Jørgen Randers fra BI, som presentere fem tiltak han mener må til for å at verden skal oppnå varig velstand for de fleste. Samtidig hevdet han at FNs bærekraftsmål ikke er mulig å oppnå med dagens system.

Panelsamtalen dreide seg i stor grad om å motbevise Randers dystre påstand om bærekraftsmålene. Mulige løsninger ligger blant annet i teknologi, kunnskap, bærekraftig utnyttelse av naturressursene, politisk handlekraft, og et nytt økonomisk system for en grønn sirkulærøkonomi, hvor fritid er et større gode enn økt materielt forbruk.

Avslutningsvis erklærte Randers at:

- Panelet har hittil vunnet med overraskende mange kloke kommentarer, som peker i riktig retning – men det går ikke fort nok.

By og land – mann mot mann

Det er en økende motsetning mellom by og bygd, men hvorfor er det slik? Og hvorfor er distriktene tilsynelatende så imot modernisering? NIBIO-forsker og bygdesosiolog Bjørn Egil Flø innledet debatten om by og land.

Det handler ikke om identitetspolitikk eller at bygdefolk ikke identifiserer seg med det moderniserte Norge, mener Flø. Det handler om de praktiske konsekvensene av tapt levebrød og en følelse av ran.

– Den som ikke setter motstand mot vindkraftverk, bomstasjoner og økte drivstoffavgifter, sammen med motstand mot kvotebaroniet i fiskeriet, sentralisering av jordbruksproduksjon og nedlegging av fødestuer, nærpolitireform og kommunesammenslåing, gjør bare halve jobben, sier Flø.

For det bygdas motstand handler om er ikke bakstreversk klimafornekting. Det handler om motstand mot undertrykking og en avvisning av maktelitens «sannheter» som gir profitt til de få framfor de mange. Og slik kan det se ut til at det ikke lenger er by og land - hand i hand, men by og land - mann mot mann.