Fire års omløp holder kveka i sjakk

- Timotei er den viktigste grasarten, forteller forsker Jørgen Todnem i NIBIO. Den dominerer vanligvis enga de første åra etter såing. Arten er godt tilpassa fjellbygdenes jord og klima, men varigheten er en utfordring. I utgangspunktet kan timoteien holde seg lenge i enga, men dagens drift med to slåtter og eventuelt beite, gjør at andre og uønska arter kommer fortere inn.

Forskerne Tor Lunnan og Jørgen Todnem har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving undersøkt den botaniske sammensetningen ved 150 bruk i fem distrikter: Valdres og Ottadalen i Oppland, Nord Østerdal i Hedmark, Oppdal i Sør-Trøndelag og Lierne i Nord-Trøndelag. Arbeidet er gjort som en del av prosjektet «Agronomi i fjellandbruket». 

Sår timotei og kløver – høster kveke

- I fjellbygdene brukes det mest timoteibaserte frøblandinger, sier Tor Lunnan. Med høg fôrverdi og god smakelighet utgjør ulike sorter timotei halvparten eller mer i frøblandingene. De andre artene er ofte engsvingel, engrapp og kløver.

- Kveke peker seg klart ut som den viktigste uønska grasarten, sier Lunnan. Men i praksis er kveka, sammen med engrapp og engsvingel, blant de viktigste grasartene etter timotei. I fôr fra fjellbygdene utgjør derfor kveke en mye større andel enn kløver.

På avstand er det ikke lett å skille kveke fra andre grasarter. Og ved botaniseringen var ikke bøndene klar over at de hadde så mye kveke i enga, forteller Lunnan.

Et annet overraskende funn er at engsvingel i frøblandingen ikke hadde noen særlig effekt. Den skal ta over når timotei etter hvert går ut, men slik er det ikke i praksis, viser botaniseringen. Derfor bør en bruke mer varige arter som for eksempel engrapp i frøblandinger for fjellbygder, mener NIBIO-forskeren ved Løken i Valdres.

Grindstad og kortvarig eng

På Tynset er bonde Ola Lillemoe ferdig med førsteslåtten. Over seksti ammekyr krever mye grovfôr, og Lillemoe har 465 dekar som slås to ganger. Oppskriften på å ta gode avlinger er klar:

- Den gamle lærdommen er at ved to årlige slåtter som i Nord-Østerdal tåler timotei å bli høsta totalt sju ganger. Derfor snur jeg enga hvert fjerde år, og brakker med glyfosat før pløying, sier Lillemoe.  Kløver har han kutta ut, og bruker en blanding med 80 prosent timotei fordelt på Lidar og Grindstad sammen med engsvingel. I tillegg blander han inn ytterligere 30 prosent Grindstad.

Dermed holder Lillemoe kveka i sjakk og tar bra avlinger med stort innslag av timotei, som gir et godt og smakelig fôr.

Gammel eng

Fjellbygdene har forholdsvis mye gammel graseng, spesielt i sør. Dette kan både skyldes lange transportavstander og bratt jord. I gjennomsnitt for fjellbygdene var over 20 prosent av grasenga over ni år gammel, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Andelen gammel eng var størst i Telemark/Agder (over 45 prosent) og minst i Hedmark (11 prosent). Dette gir sterke utslag på sammensetningen av grasarter.

- De tre første åra utgjør timotei over halvparten av enga, sier Tor Lunnan. Deretter går timotei fort ut. Fra 4-6 år synker andelen til 22 prosent, og etter seks år er andelen under fem prosent, viser registreringene. I samme periode øker andelen kveke og engrapp fra fem til over tjue prosent hver. 

- Innslag av kveke betyr ikke så mye for kvaliteten i førsteslått, sier Tor Lunnan. Men i andreslåtten gir kveka dårligere fôrverdi.  Den tar mye plass allerede fra tredje engår, for så å bre seg veldig ut. Derfor er kort omløpstid på enga og sprøyting med glyfosat den mest effektive bekjempelsen dersom en vil unngå kveke i enga, sier Tor Lunnan i NIBIO.