Hopp til hovedinnholdet

Fifty shades of grey – ny bok om fargeforandringer i umalte trefasader

IMG_3243_cropped2
Ling Ling restaurant (tidl. ONDA), Oslo, furfurylert furu (Alliance arkitekter), 2011 Den bølgede tak/veggformen på restaurantbygningen Ling Ling på Aker brygge har skråstilte flater som dels heller utover og innover. Dette fører til en ujevn klimaeksponering som gir fargespill og variasjon i fasaden. Foto: Lone Ross Gobakken, NIBIO.

En umalt trefasade forteller en historie – om bygningen den er en del av og om stedet der bygningen står. Sol og regn, temperatur og vind varierer med breddegrad, klimasone, landskap og vegetasjon, og vil påvirke fasaden over tid. En ny veileder fra NIBIO og Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) gir ny kunnskap om fargeednringer i umalte trefasader.

- Hovedtanken med den nye boken om umalte trefasader var å vise hvordan en ubehandlet trefasade forandrer seg over tid, forteller NIBIO-forsker Katrin Zimmer.

Sammen med kollegaer ved NIBIO og forskere ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) har Zimmer utviklet den nye veileder om umalte trefasader.

- Mange vet ikke, eller forventer ikke, at den umalte trefasaden vil forandre seg over tid. Ofte er ikke uttrykket på fasaden helt jevnt og resultatet blir annerledes enn utbygger hadde tenkt, forklarer Zimmer.

Katrin Zimmer er forsker ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås og hun er ekspert på hvordan trepanel kan holde lengst mulig mot vær og vind. I samarbeid med forskere ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) og flere av Norges ledende arkitektfirma har treteknologene nå lansert en egen bok, en egen veileder for bruk av utvendig umalt trepanel.

- Bruk av umalt tre har jo blitt veldig populært. Det ubehandlede uttrykket passer inn i tiden og det er mange – både arkitekter, utbyggere og huseiere – som tiltrekkes av ubehandlede fasader, forteller Zimmer.

Og om det utføres riktig, med riktige snekkerdetaljer under byggingen, at ikke spikerhull samler vann over tid eller det på andre måter samler seg vann som er i kontakt med trevirket over lang tid, så kan det ubehandlede trepanelet holde seg lenge, uten mye vedlikehold.
alle treslag blir grå
Alle treslag blir grå. Foto: Lone Ross Gobakken.

Land og strand rundt på leting etter trefasader

Forskerne reiste landet rundt for å dokumentere umalte trefasader som har stått i mange år i ulike klima – fra tørre områder i Rendalen i Hedmark til vestkystbyene Haugesund og Stavanger der fuktbelastningen på trefasadene kan være stor. Målet var hele tiden å vise hvordan trefasader endrer seg over tid.

- Ja, på denne måten fikk vi eksempler fra hele landet. Og vi kan vise hvordan byggemåter og klima påvirker fargeendringene over tid. Dette kan bistå arkitekter og utbyggere med å gjøre fargeendringene mer forutsigbare, forklarer Zimmer.

- Og det er mange nyanser av grått. Men det er ikke alltid treslaget som bestemmer fargeendringene. Noen ganger er det måten det bygges på, med utspring, vinduskarmer og slike detaljer, som bestemmer hvordan fasaden blir seende ut over tid.

Målet med veilederen ««Fargeendring i umalte trefasader - erfaringer og eksempler» er å bistå arkitekter, bygg- og anleggsbransjen og vanlige huseiere.

- Ja, vi ønsker å gi informasjon til alle som bygger, eller har tenkt å bygge, i tre eller som bor i et hus med trefasade, slik at de kan bli fornøyde når de velger en fasade av umalt tre.



Samarbeid mellom arkitekter og treteknologer

Veilederen om umalte trefasader springer ut av prosjektet «Wood Be Better». Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet «Wood Be Better» var å forene kreftene fra de ulike forskningsmiljøene, fra arkitektkontor som var opptatt av økt bruk av tre og fra bygg- og anleggsbransjen og fra treforedlingsindustrien.
Wood Be Better – Increased Use of Wood in Urban Areas

Økt bruk av tre i urbane strøk

Forskningsrådet og skognæringen har bevilget vel 21 mill. kr. til forskning på økt bruk av tre i urbane områder.

Prosjektgruppen består av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I tillegg er et eget nettverk av norske arkitektfirmaer knyttet til prosjektet.

På engelsk heter prosjektet: “Increased Use of Wood in Urban Areas”, med akronymet WOOD/BE/BETTER.

Målet med prosjektet er å produsere og publisere kunnskap som gjør det lettere å øke bruken av tre i bygninger, spesielt i urbane områder.

Arkitektkontorene som deltar er Helen & Hard, Code: arkitektur, Knut Hjeltnes, Saunders Architecture, Reiulf Ramstad Arkitekter, Jarmund Vigsnæs Arkitekter, LPO Arkitekter, Arve Henriksen Arkitekter, Brendeland & Kristoffersen Arkitekter og div.A. arkitekter.

Industripartnere som bidrar til prosjektet er Splitkon og Martinssons Byggsystem, Lunner Almenning, Viken Skog og AT skog.

Internasjonale samarbeidspartnere er SP Technical Research i Sverige, Edinburgh Napier University i Scotland, Oregon State University i USA og Harvard #.

I Norge deltar Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Skog og landskap (NIBIO). Wood Be Better er finansiert gjennom Forskningsrådets Bionær-program.

NIBIO_RAPPORT_2017_3_98-1_forside.jpg
Rapporten kan lastes ned nederst i saken.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

En umalt trefasade forteller en historie – om bygningen den er en del av og om stedet der bygningen står. Sol og regn, temperatur og vind varierer med breddegrad, klimasone, landskap og vegetasjon, og vil påvirke fasaden over tid. I tidligere tider fortalte materialvalget i bygninger om lokal ressurstilgang, lokale byggetradisjoner og byggeskikk. Bygningskultur og arkitektoniske grep legger føringer for bygningens orientering og valg av kledning, takutstikk og vindusdetaljer. De bestemmer hvordan sol, regn og soppvekst påvirker ytterveggen. Summen av påvirkning avleses i fargenyansene i den umalte trefasaden. Kunnskap om dette samspillet mellom faktorer kan omsettes i design som samtidig blir dreieboken for den fremtidige bygningens fortelling om dem som bygget og brukte den og om stedet der den står...