Hopp til hovedinnholdet

Alle tror på Mirakel

mirakel åker personer unni abrahamsen_cropped

Den nye hvetesorten Mirakel vekker stor interesse. Foto: Unni Abrahamsen.

- Det er fantastisk at vi har fått en ny norsk hvetesort som bakeindustrien vil ha og bøndene vil dyrke. Forsker Unni Abrahamsen ved NIBIO er en av mange som har stor tro på den nye vårhvetesorten – Mirakel. Men selv de største mirakler har sine svakheter. Det viser prøveresultatene som ble lagt frem under «Korn 2017».

Det er andre året at NIBIO og NLR samler dyrkere, rådgivere, forskere og bransje til fagmøte om korn. Vel 170 personer deltok under møtet mandag og tirsdag, der den nye hvetesorten var et av mange temaer. Her presenterte Unni Abrahamsen ved Norsk institutt for bioøkonomi og Jan Stabbetorp fra Norsk Landbruksrådgiving Øst resultater og erfaringer med henholdsvis soppbekjempelse og dyrking av Mirakel.

Korn 1 JS JAS UA samlet foto JS.JPG
Jan Stabbetorp i NLR, John Arne Dieseth, Graminor og Unni Abrahamsen, NIBIO. Foto: Jon Schärer.

Høyt på strå

Fra før er skrytelista lang: Gode avlinger, høyt proteininnhold, unik bakekvalitet og sterk mot sjukdom. Sorten vil øke innslaget av norsk hvete i norske bakervarer og alt tilgjengelig såkorn er snart utsolgt.

- Mirakel har god resistens mot både gulrust og mjøldogg, sier Unni Abrahamsen ved NIBIO Apelsvoll. Her og ute hos medlemmer i Norsk landbruksrådgiving har en de siste årene hatt forsøksserier med soppbekjempelse i Mirakel og andre vårhvetesorter. De viser at Mirakel trenger lavere doser enn de andre for å være tilstrekkelig beskyttet mot bladflekksjukdommer.

Men den store utfordringen med Mirakel er legde. Den har langt strå og har derfor lett for å legge seg ved vind eller nedbør. I konvensjonell dyrking blir som regel åkeren behandlet med  vekstreguleringsmiddel. Det vil si et kjemisk middel som hemmer lengdeveksten.

- Det er risikabelt å dyrke Mirakel uten vekstregulator, sa Jan Stabbetorp i sitt innlegg. Hvis faren for legde skal reduseres, må en i så fall redusere nitrogengjødslinga så mye at det går ut over avlingsnivået.

En må jobbe videre for å finne en optimal kombinasjon av gødslingsstrategi og tidspunkt og dose av vekstregulering. Sorten har potensiale for lavere bruk av plantevernmidler enn andre sorter på markedet.

mirakel nær unni abrahamsen.jpg
Sterk mot sjukdom og høyt proteininnhold er noen av «Mirakel» sine gode egenskaper. Foto: Unni Abrahamsen.

Tenkt til økologisk dyrking

Stabbetorp sluttet seg også til de mange positive utsagnene, og omtalte Mirakel en liten seier for norsk landbruk og hvetedyrking. «Gudfaren» sjøl satt i salen, nemlig foredler Jon Arne Dieseth fra Graminor. Fra sin hovedbase ved Bjørke forsøksgård ved Hamar har de har ansvaret for å utvikle plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge.

- Mirakel var opprinnelig valgt ut til dyrking i økologisk landbruk, sier Dieseth. Dette fordi den hadde langt strå og var sterk mot sjukdom. Men under utprøving med maling/baking i 2009 fant en ut at sorten hadde helt spesielle kvaliteter.  Derfor har den endt opp som en sort som også vil dominere innen konvensjonell dyrking.

Det ble dyrket noe Mirakel i 2015, men i fjor utgjorde det en betydelig del av arealet med vårhvete. I år forventes det at sorten vil utgjøre 20 prosent av tilgangen på mathvete.

    

Mirakel-fakta

Etter mange års utprøving ble Mirakel godkjent i 2012. Det er en middels sein vårhvetesort, med avlingsnivå på høyde med de beste seine sortene. Sorten har svært gode resistensegenskaper og er bedre enn gjennomsnittet når det gjelder resistens mot alle relevante sjukdommer. Svakheten er langt strå som gjør sorten noe utsatt for legde i frodig åker. 

Sorten har høyt proteininnhold og svært sterk proteinkvalitet. Mirakel er den eneste markedssort plassert i klasse 1 ved prisklassifisering. Eier og foredler er Graminor AS.

 

korn 2 møtesal korn 2017 jsch.jpg.jpeg
"Korn 2017" samlet både dyrkere, rådgivere, forskere og folk fra kornbransjen. Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.