Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2024
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Keim Wulff-Vester Mariette Andersson May Bente Brurberg Per Hofvander Muath K Alsheikh Wendy Harwood Trine Hvoslef-EideAbstract
No abstract has been registered
Authors
May Bente BrurbergAbstract
No abstract has been registered
Authors
Martin S. Mullett Anna R. Harris Bruno Scanu Kris Van Poucke Jared LeBoldus Elizabeth Stamm Tyler B. Bourret Petya K. Christova Jonás Oliva Miguel A. Redondo Venche Talgø Tamara Corcobado Ivan Milenković Marília Horta Jung Joan Webber Kurt Heungens Thomas JungAbstract
No abstract has been registered
Authors
Daniele Prodorutti Riccardo Bugiani Vincent Philion Arne Stensvand Emanuela Coller Clelia Tosi Claudio Rizzi Gino Angeli Ilaria PertotAbstract
No abstract has been registered
Authors
Nana Yaa Boahene Marianne Stenrød Esther Bloem Tor Fredrik Holth Tim Hofer Mette Helen Bjørge Müller Elise Rundén-Pran Christian VogelsangAbstract
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert et metodedokument for helse og miljørisikovurderinger av plantevernmidler. Målet med oppdateringen er å gjenspeile gjeldende regelverk og praksis, og sikre kvaliteten på fremtidige risikovurderinger utført av faggruppen for plantevernmidler i VKM. Det forrige metodedokumentet er fra 2012, og oppdateringen var nødvendig for å tilpasse metodene til nytt EU-regelverk for plantevernmidler, og for å innarbeide nye datakrav og retningslinjer for plantevernmidler og biocider. Ved å oppdatere metodedokumentet, ønsket faggruppen å sikre at risikovurderingene de leverer er i tråd med gjeldende regelverket og vitenskapelig kunnskap. Viktige endringer Dokumentet er oppdatert med henvisninger til nye forskrifter og veiledninger, om for eksempel biocider, nye typer plantevernmidler, og forenklet godkjenning/risikovurdering for mikrobielle stoffer. Det nye dokumentet inneholder også veiledning om fareidentifikasjon av stoffer med hormonforstyrrende egenskaper, alternative metoder for å redusere toksikologisk testing hos dyr, og vurdering av ikke-kostholdeksponering av plantevernmidler. Dokumentet inneholder oppdatert informasjon om metodikk knyttet til vurdering av plantevernmidlers egenskaper og skjebne i miljøet, inkludert norske jord- og klimaforhold, renseanlegg og drikkevannsrenseprosesser. Veiledning om risikovurdering for bier og andre insekter, akvatiske organismer, fugler, pattedyr og andre vertebrater, samt meitemark og andre jordlevende organismer, er også oppdatert. Innen flere av feltene er eller vil det bli etablert spesifikke beskyttelsesmål og trinnvise risikovurderinger. Samlet sett fungerer det oppdaterte metodedokumentet som en referanse for VKMs risikovurderingsarbeid for plantevernmidler, og sikrer at fremtidige vurderinger gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og vitenskapelig kunnskap. Metode VKM har benyttet en semi-systematisk tilnærming, ved å utarbeide et arbeidsdokument for innhenting og sammenstilling av nødvendig informasjon om nye datakrav fra gjeldende regelverk for plantevernmidler og biocider i EU. Dokumentet er godkjent av VKMs faggruppe for plantevernmidler.
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Thorstad Gaute VelleAbstract
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
Authors
Mark A. Anthony Leho Tedersoo Bruno De Vos Luc Croisé Henning Meesenburg Markus Wagner Henning Andreae Frank Jacob Paweł Lech Anna Kowalska Martin Greve Genoveva Popova Beat Frey Arthur Gessler Marcus Schaub Marco Ferretti Peter Waldner Vicent Calatayud Roberto Canullo Giancarlo Papitto Aleksander Marinšek Morten Ingerslev Lars Vesterdal Pasi Rautio Helge Meissner Volkmar Timmermann Mike Dettwiler Nadine Eickenscheidt Andreas Schmitz Nina Van Tiel Thomas W. Crowther Colin AverillAbstract
No abstract has been registered