Marte Persdatter Tangvik
PhD Candidate
Authors
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland May Bente BrurbergAbstract
No abstract has been registered
Authors
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalAbstract
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Authors
Marte Persdatter TangvikAbstract
Free-living plant-parasitic nematodes (PPN), including migratory endoparasites such as Pratylenchus spp., cause yield reduction in agriculture and horticulture world-wide. In Norway, nematicides are banned due to their adverse effect on human health and the environment. Thus, management of plant-parasitic nematodes rely on cultural practices, such as crop rotation. Free-living PPN tend to have broad host-ranges, which complicates the design of effective crop rotations. Information on the reproductive rate and damage potential of nematode species on different crops is of crucial importance when designing a successful crop rotation. Results from several experiments indicate that in order to reduce the numbers of free-living PPN, the sequence of crops is more important than the length of the rotation. The crop rotation should aim at protecting the most economically valuable crop. An oat (Avena sativa) field in Norway was heavily infested with Tylenchorhynchus dubius (1200 ind/250 ml soil) and a low population of Pratylenchus crenatus (10 ind/250 ml soil). The primary goal was to reduce T. dubius by growing turnip rape (Brassica rapa ssp. oleifera), with carrot as the following crop. T. dubius was reduced with 77-85% after turnip rape. In contrast, the population of P. crenatus increased by more than tenfold. The increased numbers of P. crenatus could be damaging to the carrot crop. This illustrates that crop rotation should be a long-term strategy, with carefully designed rotations to protect the most economically valuable crop (e.g. carrot). This also illustrates the challenges of designing a crop rotation that effectively reduces multiple nematode populations. In a started project, we will use photography with Unmanned Aerial Vehicles and transects to monitor nematode populations and damage in several fields throughout the growing season, and over several seasons. These fields will serve as naturally occurring experiments. We want to develop decision-making tools for nematode management in Norway.