Strutseving - sunn grønnsak og taktekke

Strutseving er en godt synlig bregne i den norske natur. Den kan bli rundt 2 m høy og vokser ofte i store grupper. Den forekommer i lavlandet i det meste av Norge, men er mindre vanlig i ytre Agder, Rogaland og Finmark (Lid og Lid 1994). For øvrig forekommer den sirkumboreal i et belte rundt den nordlige halvkulen gjennom Europa, Asia og Nordamerika.

Det latinske navn er Matteúccia struthiópteris (L.) Tod. På norsk kjennes planten bl.a. under navnet strutseving eller bispestav, og på engelsk Ostrich fern og "fiddleheads". Strutseving og Ostrich fern kommer fra det latinske struthiópteris og refererer til formen på de utvokste bladene, mens navnet bispestav og det engelske fiddleheads viser til formen på de spiselige nye skudd.

Kjennetegn

De grønne bladene på Strutseving vokser i karakteristiske kremmerhuslignende grupper. Inne i trakten finnes de korte, sporebærende bladene som er helt brune og litt sammenkrøllet. De er stive og sitter igjen om høsten og vinteren når de andre bladene visner ned. Nederst utvikler det seg med årene en liten knollaktig stamme der det lagres reservenæring.

Næringsinnhold

De store naturlige forekomster av strutseving i Norge burde kunne utgjøre en meget spennende og spenstig nykommer innen vår grønnsaker. Planten hører til bregneartene og er viltvoksende i Norden, Øst-Europa, deler av Asia og i områder av Øst-Canada/USA.

Strutseving er høyt verdsatt i det østlige Canada og i Asia for dens eksklusive form, delikate smak og høye næringsverdi. Næringsverdien er på høyde med spinat. Den har et spesielt lavt innhold av natrium, høyt innhold av fiber og protein og høyt innhold av antioksidanter som er sammenlignbart med blåbær. Strutseving er også en god ikke marin kilde til omega-3 fettsyre.

Bruk og tradisjon

Det er gjennom tradisjonell bruk hos de innfødte i det østlige USA bruken er først kjent. Her har strutseving vært anvendt både kokt og ristet så lenge man vet om. Både den knollaktige stammen og de unge skuddene har vært brukt. Et av de lokale navne her er Wa-ga-gan som betyr ørneklo. På grunn av matmangel begynte emigrantene som kom til det østlige Canada å bruke matplanter fra naturen som de innfødte presenterte. Siden har bruken i disse områdene av Nord Amerika vært stabil og økende.

På 1700 tallet nevnes det at planten ble høstet på Helgeland og brukt i grønnsaksretter. Høeg (1976) viste til flere andre bruksområder for bregner generelt og i noen tilfeller spesielt for strutseving: "Til underlag i senger har bregneblad vært brukt atskillig. I Myrkdalen (Vossestrand) var det utløer tekte med blomm." Også fra Hassel i Nordland ble det opplyst om "storblom (strutseving) til taktekke i gamle dager." Og fra Sortland i samme distrikt, heter det: "Pil (strutseving) har i sume høve vore nytta til tekking av tak på uthus, helst sjåar."

Har noen hørt om siril-drikke?

Gams (1938) nevner også at rhizomet av Strutseving i Skandinavia er brukt til å fremstille en ølliknende drikk kalt siril-drikke Navnet er ikke funnet igjen andre steder, men hvis noen har hørt om det vil forfatteren gjerne ha beskjed. Den knollaktige stammen har videre blitt brukt som fôr til husdyr.

Bruk i dag

De unge skuddene av strutseving regnes som meget smakfulle og næringsrike, og tilgangen er bedre i Norge enn i de fleste andre Vesteuropeiske land. Skuddene omsettes i Nord-Amerika ferske, hermetiserte eller som frossenvare. Smaken omtales som en mellomting mellom okra og asparges. Konsistensen er fast og planten egner seg derfor bl.a. til orientalske retter.

I Nord-Amerika foregår det i dag utbredt høsting av ville bestand, men tilgangen har aldri kunnet dekke etterspørselen. For å unngå overhøsting av planten jobbes det også i Canada med dyrking av strutseving.

Tusen tonn i året

Omsettingen i Canada estimeres til ca. $7-10 millioner i året. Basert på markeds priser i 2007 tilsvarer dette mellom 795 og 1136 tonn. I Norge er forbruket av grønnsaker som asparges og bladselleri til sammenligning henholdsvis 1177 og 1610 tonn. Av dette produseres kun henholdsvis 45 og 538 tonn her i landet. Med den store utbredelsen av strutseving i Norge har vi her en eksklusiv vårgrønnsak med et meget stort potensial.

I Norge vokser interessen i for bruk av ville vekster og strutseving høstes i dag for bruk på noen få restauranter samt på Gastronomisk institutt. Nibio ønsker å satse videre på bruken av planter fra norsk natur og anser strutseving for en plante med stort potensial.

Bør varmebehandles før bruk

Det anbefales å forvelle eller varmebehandle strutseving før bruk til mat. Det er rapportert at den kan gi lette forgiftninger i form av blant annet ubehag, kvalme, oppkast og diare etter inntak av ikke-varmebehandlede planter. 

Litteratur:

Gams, H. 1938. Őkologie der extratropischen pteridophyten. I F. Verdoorn (ed) Manual of Pteridology Martinus Nijhoff, The Hauge. 

Høeg, O.A. 1976. Dryopteris filix-mas (L) Schott, ormetelg, og andre store bregner, s. 321-333 i: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo - Bergen - Tromsø, 751 s. 

Lid, J & Lid, T.D. 1994. Norsk Flora. 6. Utgave.

Dhir, S. Bryn. 2020. Fiddlehead Fern Poisoning: A Case Report. s. 226-229 i: Wilderness & Environmental Medicine 2020; 31(2).