Humle - til ølbrygging i 1000 år

Humle Humulus lupulus er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Den er blant de første plantene som omtales skriftlig i Norge; Frostatingsloven fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom. De fleste vil forbinde humle med øl og ølbrygging. Av samme grunn var planten tidligere en viktig vekst i norsk landbruk. Husbrygging av øl var alminnelig, og humle trengtes derfor i alle bygder. Slik fikk planten stor utbredelse i Norge.

Ti humleplanter hver

På 1400-tallet var humledyrking pålagt. Hver leilending under erkebiskopen var pliktig å rydde jord og hvert år plante ti humleplanter. Humledyrking og hjemmebrygging av øl avtok først på 1800-tallet, i takt med etableringen av bryggerier. Selv om humle ikke lenger dyrkes for brygging i Norge, kan man fortsatt se humle brukt som prydplante i gårdsanlegg og hager.

Bevaring av gamle humletype

Ved NIBIO Apelsvoll på Toten er det anlagt en humlehage med planter fra mange steder i Norge. Hagen er et ex situ-klonarkiv der genotypene bevares som levende planter. Hvis noen i framtida vil dyrke humle i større skala i Norge, så finnes egnet plantemateriale på Apelsvoll. I flere prosjekter i regi av Nibio er mulighetene for ny dyrking av humle i Norge undersøkt.

Plantene i samlingen ble samlet inn i et nordisk samarbeidsprosjekt på 1990-tallet. Humleklonene varierer en god del i utseende og i kjemisk innhold. Klonarkivet holdes vedlike i samarbeid med Norsk genressurssenter.

Humle til ølbrygging

Humle tilhører hampefamilien Cannabaceae og er en flerårig slyngplante med imponerende vekst. Den visner ned til rota hvert år, men kan danne 5-6 meter lange ranker i løpet av én sesong. Bladene er håndlappede og motsatte. Både blader og stengel er dekket av stive, nedvendte hår som gir feste når planten snor seg oppover mot sollyset. Den er særbu, det vil si at hann- og hunnblomster sitter på ulike individ. Hunnblomstene sitter i lysegrønne, konglelignende blomsterstander dekket av kjertelhår med sterkt aromatiske bitterstoffer.

Det er disse "konglene" som blir brukt ved ølbrygging. Humlen er ølets krydder, og gir ølet bitter smak og aroma. Uten humle (eller andre bitre urter) vil ølet som regel bli for søtt og mektig. Humlen gjør også ølet mer holdbart. I moderne ølbrygging brukes ofte pellets, som er kverna humleblomster som blir presset til pellets og som tar mindre plass. Riktig store bryggerier kan også bruke humleekstrakter, som er et raffinert produkt som ligner sirup.

Fiber og tobakk

Innen naturmedisin brukes humle blant annet som et appetittvekkende, søvnfremmende og beroligende middel. Et kjerringråd mot søvnløshet er å putte "humle-kongler" i putevaret. Humlen har også en historie som fiberplante. Fibrene i de lange, seige stenglene har blitt benyttet til produksjon av tauverk og tekstiler. Under første verdenskrig ble den brukt som tobakkserstatning.

Er humle viltvoksende i Norge?

Det er usikkert om man kan regne humle som en opprinnelig art i norsk flora, eller om den simpelthen har forvillet seg fra gårder og jordlapper der den tidligere ble dyrket på grunnlag av importert materiale.

Det at humle er særbu kan gi en pekepinn i så måte: humlebestander bestående av hunnplanter tyder på at det er dyrket humle som har forvillet seg. Bestander med omtrent like mange hann- som hunnplanter skulle derimot tilsi at planten er opprinnelig. Kanskje har vi en blanding av stedegne planter som vokser i rasmark og skog et stykke fra bebyggelse, og slike som har forvillet seg fra gårder der humle i sin tid ble dyrket. Det meste av dagens humle vokser nokså nær bebyggelse.

Kilder:
Høeg, O. A. (1976): Planter og tradisjon.
Lid, J. (2005): Norsk flora.
Totens bygdebok bind III (1968).