Timoteisort fra overlevende grastuster

Overlærer Jakob H. Valen ved Nordland Landbruksskole i Bodø ble kalt for Bodin timoteiens far. Han fikk æren for at det ble utviklet en gårdsstamme av timotei ved landbruksskolen. Den fikk en dominerende plass i fôrproduksjonen i Nordland, og etter hvert ble den en av sin tids største nasjonale engvekstsorter.

Darwins teorier

Men om Jakob Valen var timoteisortens far, var det flere som var med og la grunnlaget for sorten. Hans Tilrem må i hvert fall betegnes som en viktig fadder. Tilrem kom som lærer til landbruksskolen i 1920, etter å ha vært stipendiat ved Norges Landbrukshøgskole. Her hadde han satt seg inn i den "nye arvelæren" som i større grad bygde på vitenskap og Darwins teorier enn den gamle som var "kittet sammen med en trossubstans som gjorde den urokkelig" (Moe 1974).

Ennå i begynnelsen av 1920-åra var det store problemer med å etablere eng på en moderne måte med såing av engvekster, som vesentlig var timotei. Det vanlige var å la åkrene gro igjen fra stedegen frøbank. Såfrøet som var i handelen hadde ikke nok vinterherdighet og det var store vinterskader.

Ny sort fra "overlevende tuster"

Moe (1974) forteller fra et møte på landbruksskolen på 20-tallet mellom lærere og den nye forsøkslederen på Vågønes, F. K. Rasmussen. Det ble klaget på elendig overvintring av enga i vintrene fra 1921 til 1923. Tilrem kommenterte da: "Men det står jo noen tuster igjen her og der bortover jordet. Har dere ikke hørt om naturens eget kvalitetsutvalg?". 

Jakob Valen som da var gårdsstyrer, påtok seg arbeidet med å ta vare på frø av de få tustene som sto igjen og å oppformere dette. "Han var en mann som alltid gikk inn for de oppgaver han påtok seg", og klarte oppformering uten bestøvning fra annen eng og holdt sorten rein i videre oppformering.

Forsøk med timotei fra mange land

Hva slags frø de tustene som sto igjen våren 1924 hadde spirt fra, er ikke helt klart. Rasmussen (1934) rapporterer i "Forsøk med timoteistammer" anlagt i 1931, at et av forsøksleddene var "Stamme fra Nordland landbruksskole, frøavlet i 3 generasjoner på landbruksskolens myrjord, hvorav første generasjon er tatt på eng tilsådd med frø innkjøpt fra Felleskjøpet Trondheim".

I de aktuelle årene sies det også at timotei fra Felleskjøpet Trondheim var av Valstad stamme. I 1914 ble det anlagt forsøksfelt på landbruksskolen med flere grasarter, deriblant timotei av finsk, norsk, svensk og tysk opprinnelse. Forsøkene lå på myrjord og det ble senere rapportert at finsk og svensk timotei holdt seg noenlunde bra. Det er sannsynlig at de overlevende tustene som var opphavet til Bodin timotei, hovedsakelig var "trøndertimotei" av Valstad stamme, men de kan også ha hatt et noe breiere genetisk grunnlag.

Bodin godkjent i 1948

Forsøkene på Vågønes og på spredte felter i Nordland, viste etter hvert at timotei av Nordland Landbruksskoles stamme var overlegen i overvintring, varighet og avling (Pestalozzi 1960). Gårdsstammen ble godkjent for offentlig avl i 1948 med sortsnavnet Bodin. Nordland landbruksselskap ble ansvarlig for sorten, og fylkesagronom Iver Hersoug organiserte oppformeringen fram til 1980.

For å opprettholde sortens vinterherdighet og tilpassing til vekstklima, ble elitefrø dyrket i Salten, vesentlig i Fauske og Beiarn. Stamsæd ble dyrket i Alstahaug på Helgeland. Bruksfrø ble produsert i en generasjon på Østlandet og kom i handelen fra 1953.

Brukt over hele landet

Elite- og stamsæddyrking hos private bønder i Nordland ble vanskelig i løpet av 1970-åra, mye på grunn av at korndyrkinga her gikk mot slutten. Fra 1980 overtok Statens forskingstasjon Vågønes ansvar for vedlikehold og elitavl av Bodin timotei. Areal for sortsvedlikehold og produksjon av foredlerfrø ble anlagt på Vågønes, mens prebasis ble avlet på arealene til tidligere Nordland Landbruksskole Bodø. Dyrking av basisfrø ble flyttet fra Helgeland til Inderøy, Nord-Trøndelag (Larsen 1979).

Bodin timotei hadde stor betydning for engdyrkinga og fôrproduksjon ikke bare i Nord-Norge, men også i indre strøk av Trøndelag og på Øst- og Vestlandet. Selv i Rogaland ble det solgt betydelige frømengder til heiområdene. Bodin ble markedsført fra 1953 til den ble tatt ut av norsk sortsliste i 2000. De siste partiene ble solgt i 2001.

Litteratur:
Larsen A. 1979: Frøavl av vekster til eng, beite og grøntanlegg. Utredning. Statens Planteavlsråd/Statens forskingsstasjoner i landbruk: 52 s.
Moe K. 1974. Nordland Landbruksskole Bodø og dens forløper. Nordland Boktrykkeri A.s. Bodø: 183 s.
Pestalozzi, M. 1960: Forsøk med timotei i Nordland 1935-59. Forskning og forsøk i landbruket 11: 607-633.
Rasmussen F. K. 1935: Melding fra Forsøksgården Vågønes for 1934. Grøndahl & Søns Boktrykkeri Oslo 1935. 101 s.