Børsum - viktig landsort av vårhvete

Børsum er beskrevet som en landsort fra Tune, spredt fra gården Børsum i Ås. På denne tiden bestod sortsmaterialet i hvete av en rekke landsorter, som var utviklet gjennom lokal dyrking i mange år, og som således hadde tilpasset seg de stedlige vekstvilkåra.

Norske landsorter

Vi vet lite om sortsmaterialet i hvete før 1900. Man regner med at hvete har fulgt med folkevandringene nordover, og funn har vist dyrking i Danmark og Sør-Sverige i steinalderen. I Norge har vi funn som viser at hvete ble dyrket før år 900 f. Kr. Det er også sannsynlig at hvete ble hentet til Norge fra Europa gjennom Vikingtiden, noe som har bidratt til genetisk variasjon i landsortene som utviklet seg her.

Fra 1901 ble det for første gang gjort organiserte forsøk med innsamlede landsorter i hvete. Dette ble gjort ved Åkervekstforsøkene (Institutt for plantekultur) ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Det viste seg at disse landsortene var av to hovedtyper; Børsum-typen og Østby-typen. Børsum-typen var snerpløs, eller hadde korte snerp (broddspissa inneragner), særlig i øvre delen av akset. Østby-typen var fullsnerpet, mer mørkegrønn på farge, og utviklet brun farge på agnene fram mot modning.

Østby-typene hadde oftest større korn, men de var mer utsatt for soppsykdommer, særlig mjøldogg. Begge typer hadde ganske små aks, med få korn i småakset, og de var lange i strået. Det var Børsum-typene som var de mest dyrka.    

Hvete populært til brød på 30-tallet

Omfanget av hvetedyrkingen var ved starten av 1900-tallet svært lite, og det var bygg og havre som dominerte i kostholdet. Fram mot 1930 økte imidlertid dyrkingen av rug til mat sterkt, og i løpet av 1930-åra ble hvete meget populær til baking av brød. Hvetearealene i Norge økte derfor ganske mye fram mot 2. verdenskrig, og i krigsårene var arealene opp mot 500.000 daa.

Planteutvalg i landsortene - den første sortsforedlingen

Etter de innledende dyrkingsforsøkene ble det gjort omfattende utvalg i landsortene for å få fram rene sorter som hadde høyere dyrkingsverdi enn landsortene. Dette resulterte i sorten Ås som kom i 1926, og som er et renlinjeutvalg fra en landsort av Børsum-typen fra Jeløy.

Ås-hveten hadde bedre stråstyrke, og den hadde god evne til å modne selv om temperaturen var lav. Etter en periode med linjeutvalg i landsortene, ble kryssningsforedling tatt i bruk i den norske hveteforedlingen.

Gener fra landsorter og fra utenlandet

Dette resulterte i sorten Fram I, som kom på markedet i 1936, og som hadde god resistens mot mjøldogg. Fram I var den første kryssningssorten som ble dyrket i Norge, og sorten stammer fra en krysning der linjeutvalg fra en landsort fra Jåberg i Vestfold er en av foreldrene. Denne linja hadde god resistens mot mjøldogg.

I perioden som fulgte kom det flere kryssningsorter av vårhvete på markedet, som Fram II, Snøgg, Ås II, Norrøna, Nora og Møystad. Disse sortene har alle genotyper fra de gamle landsortene i sine aner. I tillegg ble det innhentet sorter fra andre land, blant annet Sverige, Finland, USA, Canada og Russland, som ble brukt i kryssningsprogrammet.

Skurtreskeren ga mindre hvetedyrking

Etter 2. verdenskrig sank hvetearealet i Norge betydelig. Dette hadde sammenheng med utviklingen av dyrkingsteknikken og en rask overgang til bruk av skurtresker som høstemetode for korn. Dette resulterte i store kvalitetsproblemer i norsk hvete på grunn av værskade, da kornet måtte stå ute til det var bortimot lagringstørt før innhøstingen kunne skje.

Dette skapte nye utfordringer i sortsforedlingen, og disse ble løst ved å foredle tidligere sorter og sorter med spiretreghet. Sortene Runar og Reno kom på markedet på midten av 1970-tallet, og dette ga grunnlaget for at hvetearealet igjen kunne øke i Norge. I dag er hvetearealet i overkant av 900.000 daa, og i normale år dekker norsk hveteproduksjon ca 70% av behovet for mathvete.

Kvalitetsegenskaper

Om kvaliteten i de gamle landsortene skriver professor Knut Vik følgende: "I kvalitet står disse landsorter ganske höit. Under andre klimaforhold vilde de sansynligvis være kvalitetshvete av rang. De er mer glasne i kornet enn hösthvete og gir bedre bakemel." Børsum og flere andre av de gamle norske hvetesortene ble tatt med i omfattende kvalitetsundersøkelser som ble utført ved Institutt for plantekultur, NLH, på 1980-tallet.

Må eltes forsiktig

Resultatene viste at disse gamle sortene har en svakere glutenkvalitet enn det som bakeriindustrien normalt vil etterspørre i dag. Dette skyldes den genetiske sammensetningen av glutenproteinene. Børsum, og flere andre av de gamle hvetesortene gir således en deig som skal eltes forsiktig, og som lett kan gi utflytende brød med dagens industrielle baketeknologi. Men med en tilpasset bakeprosess kan kvaliteten bli bra.

Professor Knut Vik hadde imidlertid rett i sin påstand om at de er glasne i kornet. Dagens moderne analyser av egenskapen viser at dette er harde sorter med gode maleegenskaper og som gir et mel med høyt vannopptak. Dette er egenskaper som er viktige for møllere og bakere, i tillegg til glutenstyrken.

Kulturhistorisk interesse

I dag ser vi at det er en økende interesse for å bruke våre gamle hvetesorter for å bake spesielle brød og andre produkter. Dette gjelder lokale møller og mindre bakerier, som ønsker å utnytte nisjer i markedet. Dette er med på å spre informasjon om kulturhistorien knyttet til en av våre viktigste planteproduksjoner, og å skape interesse for matproduksjon i samfunnet vårt.