Veten - en suksesshistorie fra norsk foredling

Norsk bringebærdyrking hadde tidligere bygget på utenlandske sorter, og 'Veten' er kanskje den største suksesshistorien for norsk sortsforedling innen frukt og bær.

Bringebærsorten 'Veten' stammer fra en krysningsserie laget i 1944 ved daværende Statens forsøksgard Njøs i Leikanger i Sogn. I 1953 ble frøplantene sendt flere steder til videre utprøving, blant annet til Statens forsøksgard Kise, som tok hånd om frøplantene, og gjorde et utvalg. Tre sorter kom ut av denne serien, 'Norna', 'Sygna' og 'Veten'.

Store avlinger og rask å plukke

Alle tre sortene har vært dyrket i Norge, men det er 'Veten' som har hatt klart størst betydning. I starten trodde man at 'Veten' stammet fra 'Asker' x 'Lloyd George', men det er seinere sådd tvil om dette. Johannes Øydvin skriver i jubileumstidskriftet for Njøs i 1970 at det trolig har skjedd en feil under utplanting av feltet og at det er mer sannsynlig at 'Veten' er avkom etter 'Preussen' x 'Lloyd George'. Det stemmer bedre med sortsegenskapene til 'Veten'.

'Veten' er en god sort å dyrke. Den har opprette, stive skudd, som er nesten tornfrie, gir passelig med nye skudd og bra avling og har store bær. For produsentene betydde det mye at den gav store avlinger og var rask å plukke, og for industrien gjorde den mørke bærfargen sorten attraktiv.

God til syltetøy og saft

De mørkerøde bærene gir en kraftig farge på syltetøy og saft, og smaksmessig blir det også gode produkter av 'Veten'. Sorten har også vært dyrket mye i privathager, og for dem som lager saft og syltetøy av bærene er 'Veten' utmerket. Som spisebær er ikke 'Veten' like velegnet. Bærene er litt syrlige, og blir bløte når de blir modne.

'Veten' har blitt dyrket over hele landet, men det er først og fremst i Sogn og Fjordane at sorten har vært en suksess. Andre steder viste det seg etter hvert at 'Veten' var utsatt for vinterskade, slik at avlingen ble variabel.

Bringebærfylket Sogn & Fjordane

Trolig er sortens suksess hovedårsaken til at Sogn og Fjordane har vært bringebærfylket nummer en de siste 30 år, med opp mot 95 % av den profesjonelle produksjonen. I utlandet har Veten ikke utmerket seg, selv om den har vært dyrket en del i Polen. Det er nok først og fremst for å tilfredsstille den norske industrien, som kjøper mye bringebær fra Polen.

'Veten' sine dager som hovedsort i Norge ser nå ut til å være forbi. Det plantes lite nytt fordi 'Veten' er utkonkurrert av en ny sort. Det er den skotske sorten 'Glen Ample', som har bedre spisebærkvalitet og høyere avling. Grunnen til at 'Veten' har lavere avling enn moderne sorter som 'Glen Ample' er først og fremst færre bær pr. sideskudd. Veten har korte, stive sideskudd, som hvert har rundt 10-12 bær. Moderne sorter som 'Glen Ample' kan ha opptil 50 bær pr sideskudd, alt etter vekstforhold.

Fortsatt litt produksjon

Evnen til å danne mange bær pr sideskudd gjør moderne sorter mer robuste. Hvis en knopp dør, kompenserer de andre knoppene med å utvikle sideskudd med flere bær. Men industrien vil gjerne ha sorter med mørkerød bærfarge, og enkelte industribedrifter har derfor gitt litt ekstra i kilopris for at produsentene skal fortsette å levere bær av 'Veten' til dem.
 

Litteratur
Johannes Øydvin. 1970. Foredlingsarbeid i bringebær på Statens Forsøksgard Njøs. Skildring av sortane Norna, Sygna og Veten. Jubileumsskrift Statens Forsøksgard Njøs 1920-1970, s: 66-78.