Rogaland - kålforedlingens centrum

På slutten av 1800-tallet økte interessen for å dyrke og bruke hagebruksplanter, både grønnsaker og blomster sterkt her i landet. Mesteparten av frøet ble importert, og både tilgang og frøkvalitet var svært ujevn. Det var ofte sortsblanding i sortsmaterialet, samtidig som sortene ofte egnet seg dårlig under våre nordlige klimatiske forhold. I tillegg var det stor variasjon innen den enkelte sort, noe som ga mulighet for utvalg og tilpassing til det lokale klima.

Norsk frøavl

Etterspørselen etter bedre frøkvalitet gjorde at det ble interesse for å starte innenlandsk frøavl. Allerede rundt 1850 hadde handelsgartner Johan Olsen utenfor Oslo (senere Olsens Enke) og Samuel J. Sandved ved Sandnes begynt å frøavle og utvikle norske stammer av utenlandske sorter.

Da verdenskrigen brøt ut i 1914 ble det vanskelig å importere frø og norsk frøavl ble enda viktigere. Landbruksdepartementet oppnevnte da en Frøavlskomite med daværende fylkesgartner i Rogaland Gustav Gulli som leder, for å organisere den innenlandske frøavlen. Gustav Gulli ble i 1919 ansatt som statskonsulent i frøavl.

Frøavlsmiljøer

Rundt forrige hundreårsskifte var det en sterk oppsving i grønnsakfrøavlen og det utviklet seg flere viktige frøavlsmiljøer. Et par fikk særlig stor betydning for utviklingen av nye sorter. Det ene var på Sørlandet rundt innehaveren av Grimstad gartneri Mons Fuhr og senere på Statens gartnerskole Dømmesmoen.

Det andre var i Rogaland. Det begynte med Samuel J. Sandved som drev et stort gartneri utenfor Sandnes hvor han senere også startet hagebruksskole. Her ble utenlandske sorter gjennom masseutvalg og frøavl tilpasset norske dyrkingsforhold og bl.a. fikk kålsorten Sandveds Amager fra 1890 (utvalg av Dansk Amager) stor utbredelse.

Produsentene var foregangsmenn

Mange forhold lå til rette og var grunnlaget for at det ble utviklet så mange grønnsaksorter i Rogaland. I tillegg til Sandved ble det drevet frøavl av en rekke hagebruksvekster på Rogalands amts landbrukskole (senere Tveit jordbruksskole) allerede i 1908.

Viktig var det også at Rogaland hadde Gustav L. Gulli som fylkesgartner fra 1915-17, før han ble engasjert av Landbruksdepartementet til å organisere frølavlen på landsbasis. Men størst betydning hadde nok bonde og foredler Olaus Lima og produsentmiljøet på Jåtten utenfor Stavanger.

De forskjellige sortene

Olaus Lima gikk på Tveit allerede i 1897 og på Sandved hagebruksskole i 1899. Disse skolene må ha vært en sterk inspirasjon, for i følge prof. Olav Moen (2) begynte han med foredlingsarbeidet med kålsorten Stavanger Torg allerede i 1902. Foredlingsmåten var masseutvalg, og i følge prof. Bremer (3) var Dansk Amager med i nesten alle de norske sortene som ble laget fremover, Det var et heldig valg som ga norsk sortsutvikling og grønnsakdyrkingen et puff fremover.

Viktige kålsorter fra Rogaland var:

• Jåtunkål var en kryssing mellom Dansk Amager og Erfurter ca 1900 og senere masseutvalg. Dette ble en svært viktig kålsort til langt ut i 1940-årene, som det også ble gjort utvalg av i andre distrikter. På den måten oppsto med en rekke stammer som alle ble frøavlet og markedsført. Sorten ble også kalt Jåtun Amager.
• Rossebø Amager ble utviklet av Laurits V. Rossebø, Haugesund. Den er trolig avkom etter kryssing av Dansk Amager og Jåtunkål. Dette var en tidlig vinterkål som fikk sertifikat av første klasse i 1918 og ble godkjent etter Turnusforsøkene så sent som i 1978.
• Stavanger Torg var en høstkål som fikk stor utbredelse over hele landet. Utgangspunktet var masseutvalg etter kryssing av sortene Tidlig Hamburger, Stor Hollandsk og Dansk Amager. Sorten ble godkjent allerede etter sortsforsøkene i 1921 og ble godkjent så sent som etter Turnusforsøkene i 1982. Den fikk etter hvert minst fire ulike stammer.
• Jåtunsalgets vinterkål. Dette er en av de sortene som virkelig har betydd mye og ble en viktig vinterkålsort i hele landet, - helt opp til 1980-årene. Den var resultatet av kryssing mellom Jåtun Amager og utvalg av en hollandsk sort, et foredlingsarbeid som begynte i 1922. Også av denne ble det gjort utvalg i andre distrikter noe som resulterte i mange stammer, f. eks Berle, LoG og Dømmesmoen stamme.
• Jåtunsalgets sommerkål var også en viktig tidligkålsort som var i bruk helt opp til 1980-årene. Sorten er fra 1925, og foredler var Helmik Hansen på Hinna.
• Hinna Amager var en høstkål som var resultatet av en kryssing mellom Jåtunsalgets vinterkål og Jåtun Amager gjort av Thore Gilje på Hinna i 1934 (4).
• Julikongen var den tidligste norske kålsorten og var i bruk helt fram til 1975. Den var resultatet av en kryssing og mellom Stavanger torg og Ditmarsker som O. Lima gjorde i 1925.
• Olsok var en tidligere variant av Stavanger Torg utvalgt av O. Lima i 1925. Den ble mye brukt, men ble ikke godkjent i offisielle sortsforsøk før i 1950.
• Mikeli er en tidligkål som er litt senere enn Olsok. Foredlingen starten i 1925 og var en samkryssing av tre sorter hvor Stavanger Torg er en av dem. Da den ble lansert i 1930 skriver signaturen H. As. i Bondevennen. "... Den kjente kålforedler Olaus Lima, som bl.a. er skaperen av den rette Stavanger Torv, fører i år frø av to nye kålsorter Olsok og Mikæli. Det er meget gledelig at Rogaland befester sin stilling som kålforedlingens centrum. Det er å håpe at foredleren må ha utbytte av sitt strev - da der ligger et årelangt, iherdig og målbevist arbeid bak hver ny kålsort, som kommer frem ...".
• Amager L1 er en vinterkål som ble påbegynt i 1920-årene og var med på O. Limas "Prisliste over kålfrø" i 1933. Sorten ble sertifisert i 1950. Prof. A. Persson (4) skriver i sin forsøksmelding at den var " .. den beste lagringssorten som var med i dette forsøket".
• Garo er vel den siste kålsorten som ble utviklet i Rogaland. Den er et utvalg i den hollandske sorten Langendijker Dauer som ble begynt i 1966 av undertegnede (som var produksjonskonsulent i Gartnerhallen Stavanger) i kålfeltene til Elling Braut på Bryne. Sorten ble godkjent i 1973 og fikk stor betydning som holdbar vinterkålsort fram til midt på 1980-tallet.

Frøavlskomite

Jåtun Fellessalg ble stiftet i 1915 som et samvirketiltak som skulle ta seg av medlemmenes salg av poteter og grønnsaker. Utvalg og frøavl av de mange sortene produsentene brukte ble etter hvert "..rotete og usystematisk.." og man var redd for at det skulle gå utover kvaliteten.

Fellessalget satte derfor ned en Frøavlskomite i 1922 for å drive frøavlen og holde overoppsyn med foredlingsarbeidet og sortskvaliteten. Samtidig overtok Jåtun Fellessalg rettighetene til en del av sortene. Den første formannen var Olaus Lima og Frøavlskomiteen fikk stor betydning for sortsutviklingen og for at sortene holdt seg ensartet og ble hovedsorter i store deler av landet.

Kilder og litteratur:
Myran,P: Frøavl av grønnsaker. Grimstad 1959
Moen, O: Kål. Grøndahl & Sønn Forlag, Olso 1944
Bremer, A.H.: Sammendrag av forsøk med kvitkål 1911 - 24. Skrifter NLH 1919 - 35.
Persson, A: Forsøk med sorter og stammer av vinterkål 1947-50. Melding nr. 1 fra Institutt for grønnsakdyrking. NLH 1951.
Bratberg, E: Grønnsakfrøavlen i Rogaland. Jord og gjerning 1990. Landbruksforlaget 1990.