Rabarbra - 1700-tallets ginseng

På 1700-tallet var rabarbra en ny plante i Europa. Den ble tillagt mange helsebringende egenskaper, og det var stor etterspørsel i Europa.  

Dødsstraff for å smugle

Opprinnelig ble planten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen "Rabarbra-kommisjon". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt kontrollert.

Femti arter av rabarbra

Rabarbra tilhører syrefamilien (=slireknefamilien) (Polygonaceae). I tillegg til rabarbra hører også høymol, syre, harerug og bokhvete til syrefamilien. De fleste er urter med spredte blad, og nederst har bladstilken en hinneaktig slire som omslutter stengelen.  Planteslekten Rheum omfatter minst 50 arter, de fleste er viltvoksende urter.

Mange typer av rabarbra

Rabarbraplanten har en kraftig rot hvorfra det vokser opp kantete stilker med store blad og etter hvert en lang blomster-stengel. Bladstilken kan være fra 1 - 6 cm i diameter, og opp mot 1,5 m lang. Blomsterstilken kan bli opp mot 2,5 m lang. Både stengel, blad og blomsterstand viser stor variasjon.

Stengelen har farger fra grønn til rød, både utenpå og inni,og det er stor variasjon på tykkelse og lengde. Bladene har en varierende størrelse og fasong, fargen kan være fra lys til mørkere grønn, og et omriss fra nesten helrandet til dypt innfliket.

Formeres ved deling

Rabarbra blomstrer hvert år, blomstene er små og uanselige, med farge som varierer fra gulhvit til rødrosa, og er samlet i en stor klase på toppen av stilken. Såvidt en kjenner til setter ikke rabarbra spiredyktige frø i Norge, og planten formeres derfor ved deling av røttene.

Matrabarbra påstås å være en krysning mellom Rheum rhaponticum og Rheum rhabarbarum. Utenom hage- eller matrabarbra har vi pryd- eller kronrabarbra Rheum palmatum, og lege- eller medisinrabarbra Rheum officinale. Rabarbra formeres ved deling av roten.

Kom til Norge på 1700-tallet

Rabarbra trives best på en solrik plass, i fuktig og næringsrik jord. Planten tåler også godt kjølige og regnfulle somre. Planten er svært lett å dyrke, og gir stor avling, noe avhengig av sortene. Vil man ha lyse, bleke stilker må stilkene dekkes mens de vokser, slik at de strekker seg i mørket.

Til Norge kom rabarbraplanten på 1700-tallet, og ble da dyrket for medisinsk bruk. Det var roten som var viktig, den ble tørket og brukt både utvortes og innvortes. Rabarbra ble også dyrket som en prydplante, og først på 1800-tallet fant den veien inn på kjøkkenet.

Brukt på mange måter

Folk har til alle tider vært oppfinnsomme i matveien, og etter hvert fant de mange anvendelsesområder for den sure rabarbraen. Det har vært brukt flere metoder for å oppbevare stilkene til senere bruk. Stilkene kunne tørkes, de ble splittet i 2 eller 4 på langs og hengt opp. Friske har de vært kuttet smått opp, lagt på flasker og påfylt kaldt vann. Rabarbra ble kokt og søtet med honning, sukker eller blandet med andre søte bær og frukter og hermetisert eller lagret på krukker.

Rabarbra brukes mye i moderne matlaging, enten alene eller i blandinger, og her kan nevnes syltetøy, saft, grøt, suppe, kaker, is, chutney og vin. Matrabarbra inneholder mye C-vitamin og har høyt mineralinnhold, spesielt kalium, kalsium og klor. Den inneholder lite karbohydrater, fett og protein, men mye eple- og oxalsyre.