Russeblåstjerne

Russeblåstjerne (Othocallis siberica) er en tidligblomstrende løkplante som forviller seg lett i plen og danner store massebestander. Blomstene er blå, men kan en sjelden gang være hvite.

Planten ble tidligere ført til Scilla, og er det gamle navnet Scilla sibirica

Etter blomstring legger blomsterstilken seg på bakken. Frøene har et oljeholdig vedheng som blir slept av gårde og spist av maur. Dermed blir frøene spredd.

Kjent fra tidlig 1800-tall

Russeblåstjerne var kjent i Europa omkring 1800, og var før 1860 alt blitt en meget populær prydplante i hagene, og opptrådde etter hvert i tusenvis i parker og kirkegårder. Den hvite formen er kjent siden 1880. I Norge ble russeblåstjerne dyrket i botanisk hage på Tøyen i 1823.

Planten er kjent fra en privathage i Christiania tilbake til 1863 og angitt i “Praktisk Havebog” for første gang i 1873. I 1885 skrev Schübeler at planten synes å være den vanligste både i innlandet og langs kysten, helt til Øst-Finnmark. Russeblåstjerne blomstret i Stavanger 1897 og den hvite formen i 1902. Omkring 1900 var russeblåstjerne dyrket i apoteker Svendsen have i Tromsø.

Forvillet og naturalisert

Det selges stadig løk av russeblåstjerne, og planten er vanlig dyrket, spredt gjenstående, forvillet og naturalisert nord til Tromsø ifølge Lids flora. Typiske voksesteder er parker, gamle hager, kirkegårder og plener og kratt i forbindelse med slike anlegg.

Russeblåstjerne stammer ikke fra Sibir, men fra Midt- og Sør-Russland, Kaukasus og østlige Lilleasia.

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®. 

Kilder:

• Anonym (1888). “Vaarblomster af Liljeslægten.” Norsk Havetidende 4: 110-112.
• Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
• Lid, J. & D. T. Lid (2005). Norsk flora, Det Norske Samlaget. 7. utgåve ved Reidar Elven.
• Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
• Rathke, J. (1823). Enumeratio plantarum Horti Botanici Universitatis Regiæ Fredricianæ Christianiensis. Christianiæ, Typis expressit Chr. Gröndahl.
• Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
• Svendsen, P. (1903). “Fra Tromsø.” Norsk Havetidende 19: 92-94.
• Tøgersen, T. (1873). Praktisk Havebog. En Vejleder i Frugt-, Blomster- og Kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg, N. F. Arelsen.