Gul daglilje

Gul daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus) er en svært gammel hageplante, og det er kjent at den ble dyrket i Norge allerede i 1694. Den er tilpasningsdyktig og hardfør og kan stå i ro på samme sted i mange år.

Gul daglilje blomstrer med trompetforma blomster i juni. Blomstene har svært god lukt. Gul daglilje danner kraftige tuer med graslignende blad. Bladene på den gule daglilja kommer opp litt senere enn bladene på den brune daglilja (Hemerocallis fulva). 

Blomstrer bare en dag

Blomstene sitter på lange stengler, og det er mange knopper på hver stengel. Hver blomst varer bare en dag, men nye blomster åpner seg etter hvert så blomstringa varer i noen uker.

Gul daglilje er spinklere og mer grasiøs i veksten enn den brune daglilja. Røttene har tydelig oppsvulma “knoller”. Gul daglilje kan bli opp til 80 cm høy, og den blomstrer med lysegule trompetforma blomster i juni. Blomstene har svært god lukt.

Robust og hardfør

Gul daglilje er svært frodig, robust og hardfør. Den liker best næringsrik og fuktig jord og en solrik og varm vokseplass, men er tilpasningsdyktig og klarer seg under de fleste forhold. Lilja liker gjerne å stå i ro på samme sted lenge, men for at den skal blomstre rikt  bør den av og til plantes om. 

Mange sorter

Det er i dag mange nye sorter av daglilje, men de er ikke så lettstelte og stabile i blomstringa som de gamle dagliljene.

Hemerocallis hybr. ‘Sovereign’ er  fra tidlig på 1900-tallet og en av de eldste sortene av dagliljer. Den har gule, relativt store blomster, mer klokkeformet enn åpne. Den skiller seg fra de beslektede H. lilioasphodelus og H. flava ved at gulfargen er mer gull-gul ved den brungule fargen på yttersiden av kronbladene. Det er en sort som passer godt for norske forhold.

‘Sovereign’ er oppført i “Sortsliste for Statens gartnerskole Dømmesmoen i 1929″, noe som dokumenterer at den var i salg allerede for 90 år siden. 

Lyst på en plante?

Fikk du lyst på et eksemplar? Plantene er bevart ved botaniske hager, museer eller andre institusjoner som Norsk genressurssenter samarbeider med, men det er for tiden ikke noe organisert system for å dele disse plantene.

Enkelte planteskoler kan ha gamle stauder eller du kan være heldig og få tak i dem via deleordninger i hagelag eller hos venner og kjente med gamle stauder i hagen. Staudegruppa i Norges gartnerforbund presenterer en liste med tilgjengelige stauder via lenken til venstre, noen av dem har lang historie og selges under varemerket PLANTEARVEN®.