Mindre brukte løktyper

Sibirsk nikkeløk (Allium nutans) vokser i Sentral-Asia østover til Sibir og i fjellområder i Kasakhstan, Mongolia og Kina, der den både blir dyrket og samlet til mat fra ville bestand. Hos oss er nikkeløken en god og veldig hardfør løk. Som for gressløk kan bladene høstes om våren. A. nutans ligner A. senescens, men har bredere blad, kantete blomsterstengel og litt ulike blomsterhoder.

Allium senescens finnes viltvoksende i to separate områder i Eurasia og populasjonene vurderes som to ulike arter.

Kantløk (A. s. ssp montanum) er viltvoksende fra Nord-Portugal til Ukraina i øst, mens A. senescens er fra Sibir. Kantløk er en liten senblomstrende plante, som  finnes viltvoksende noen få steder i Norden. Planten har forsvunnet fra et par lokaliteter, sannsynligvis pga gjengroing.

Krysning med nikkende blomsterstengler

Kantløk er en av de vanligste flerårige løkene å finne i norske hager. Planten kalles ofte German Garlic pga at den skal tidligere ha blitt dyrket i Tyskland. Plantene fra Sibir har bredere blad og er derfor kanskje bedre matplanter. De deler seg fort i store tuer, og de unge bladene tidlig på våren er mest brukt både i salat og som løkerstatning i andre retter. A. senescens er en formrik art som lett krysser seg med bl.a. Allium nutans.

Norrlandsløk (Allium nutans x senescens?) er en løktype som enten kan ha vandret inn nord- og østfra eller den kan ha oppstått som en hybrid i Sverige. I dag kan den finnes hos plantesamlere og i enkelte hager. Planten er ganske stor og produktiv med flate blad og flotte blomster. Norrlandslöken er steril, noe som tyder på at dette er en hybrid som siden er blitt formert vegativt.

Aleksandra Smirnoffs hvitløk

Vi tror kanskje at Hvitløk (Allium sativum) er noe nytt og eksotisk, men hvitløk kom sannsynligvis til Norge allerede i Middelalderen. Den er nevnt i Christian Gartner's Horticultura, Norges første Hagebok fra 1694 og var kanskje et av artene som vikingene dyrket i sine løkgårder.

En gammel sort 'Aleksandra' er nå samlet inn og bevart. Sorten kommer opprinnelig fra St. Petersburg og har vandret til Norge via Finland, og er dyrket i Norden i minst 50 år.

Sortsnavnet har sin opprinnelse fra den kjente pomologen Aleksandra Smirnoff som virket på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hennes far var russisk og hennes mor finsk grevinne. Hun sendte mange planter mellom de to landene, deriblant denne hvitløksorten, som kan vise seg å være den mest hardføre hvitløktypen for dyrking i norsk klima.

Slektninger til purre

Elefant-hvitløk, kurratløk og perleløk (Allium ampeloprasum) omfatter flere matløk som er lite brukt i Norge, unntatt purre (Allium ampeloparasum var porrum) som er en underart.

Disse løktypene stammer fra Vest Asia og landene rundt Middelhavet. Dette er flerårige arter som vanligvis setter blomster og frø i det andre året. Enkelte typer A. ampeloprasum deler seg som gressløk, og vi kan høste blader, evt. også løk. Andre, som f.eks. elefantløk dyrkes kun for høsting av løk. 

Elefanthvitløk dyrkes for de store løkene som oftest er større enn hvitløk, men mildere i smak. Plantene er ofte opp til 2m høy og har blomster som varierer fra hvit til mørk rød. Plantene sjelden setter frø og er normalt uten toppløk.

Den ble dyrket i England allerede i 1650 og det antas at den er forvillet fra tidligere tiders dyrking i munkenes klosterhager. Elefanthvitløk finnes et par steder i Norge, sannsynligvis tatt inn til Norge i nyere tid av innvandrere.

Ekte perleløk (A.a. var sectivum) er dyrket i liten skala i Sentral og Sør-Europa, mest i småhager. Løkene blir oftest syltet som pickles. Den er hardfør og kan overvintre i Norge.

Kurratløk stammer fra Midt-Østen og overvintrer dårlig i Norge. Den dyrkes for bladene som kan høstes i flere omganger i løpet av sesongen. Planten ligner purre, men er mindre. Noen mener av dette er purreløken som nevnes i bibelen. Rester av kurratløk er også funnet i arkeologiske utgravninger, noe som tyder på at denne bladformen av A. ampeloprasum er blitt selektert og dyrket i svært lang tid.

Prydløk (Allium angulosum) er viltvoksende helt fra Sentral-Europa til Sibir og vokser på fuktig eng, ofte i store mengder. Blomsterskjermene er riktblomstrende og kuleformete, og den er en flott og lettdyrket hageplante som sikkert kan dyrkes over det meste av landet. Lids flora (1995) nevner at arten er funnet forvillet i en vegkant i Asker.

Roseløk (Allium carinatum) er kun funnet i Asker, som gjenstående i en hage. Arten er fåblomstret. Noen typer har småløk/bulbiller som kan føre til uønsket spredning hvis man har den i hagen. 

Ga navn til byen Chicago

Prærieløk (Allium cernuum) stammer fra Amerika, og skal ha gitt opphav til navnet på byen Chicago etter det indianske ordet checagou som betyr løk. Prærieløk vokste vilt der hvor byen står i dag.

Prærieløk er den mest utbredt Allium i Nord Amerika, og den antas å ha vært en viktig matplante for urbefolkninger gjennom hele utbredelsesområdet. Både løk og blad ble høstet og brukt både rå og kokt. Løkene ble også ofte tørket for vinterbruk.

Prærieløk er lettdyrket og hardfør, er formrik og er ikke uvanlig å finne i norske hager. Den vokser best der det er fuktige forhold om våren. Planten deler seg etter hvert og sprer seg utover. Den er lett å frøformere og den kan deles med løk. Plantene kan med fordel tynnes ut om våren til mat, og de kan graves opp om vinteren hvis man kan komme til. Smaken er like sterk som vanlig kepaløk.

Tvistebladløk (Allium obliquum) er en svært velsmakende løk. Planten finnes viltvoksende fra Sentral-Sibir i øst og vestover til Romania. I hagen vil unge skudd av tvistebladløk spire og gi avling svært tidlig om våren. Hvis bestandet ikke er for tett kan man om høsten høste løk som kan brukes som hvitløk.

Trekantløk (Allium triquetrum) kommer fra Middelhavslandene hvor den vokser i fuktig skog. Den er veldig fin under blomstringen om våren og er tidligere anbefalt som prydplante. Men trekantløk har trivdes så godt at den har forvillet seg i Storbritannia og er blitt en aggressiv fremmed art både i USA, på New Zealand og i Australia. Foreløpig har ikke arten forvillet seg i Norden, antageligvis fordi den er ikke hardfør nok. Den kan dyrkes og overvintre i norske hager dersom den dekkes om vinteren. Trekantløk har en god og mild løksmak.