Gravenstein

Av sorten Gravenstein finnes mange varianter. Det finnes flere synonymer til denne sorten, blant annet Gravensteiner, Grafenstein, Graasten, Calville de Gravenstein og Blumen Calville.

Man er usikker på opphavet til 'Gravenstein'. Noen hevder at podekvister av Ville blanc fra Italia ble tatt med til slottet Graasten i Sønder-Jylland i 1693. Andre hevder at sorten er framkommet fra frø i hagen på Graasten slott på 1700-tallet. Sorten kom til Norge i 1792. Den kom også til Sverige på slutten av 1700-tallet.

Det finnes mange røde mutanter, bl.a Roter Gravensteiner (Lübeck, Tyskland 1840-tallet), Rød Graasten (Danmark), Red Gravenstein Banks (Nova Scotia, Canada ca. 1880), Red Gravenstein (Whipple, San Juan, Washington, USA 1907), Red Gravenstein (Maryland, USA), Gravensteiner (Alnarp).

Åpne og sterke greinvinkler

Treet er kraftigvoksende med en høy og brei krone, ofte noe pyramidal. Det blir stort med åpne og sterke greinvinkler. Treet bærer rikt, men det har en tendens til vekselbæring. Det kan være utsatt for frukttrekreft, mjøldogg, skurv og rust.

Frukten er stor, valseformet og flatrund eller avstumpet kjegleformet med tydelige kanter. Fruktformen varierer etter klimaforholdene. På Østlandet blir frukten mer flatrund, mens den på Vestlandet blir mer høybygd. Eplet har en grønngul til gul eller gullgul grunnfarge, gjerne med litt rødt i flammer eller striper på solsiden. De røde mutantene er mer eller mindre dekket med mørk rødfarge. Eplene har sterk lukt. Skallet er tynt og fettet, med glans. Eplet har gulhvitt, fint, middels fast og saftig kjøtt med syrlig, søt og særpreget god smak og aroma. Frukten er iblant utsatt for prikksyke og begerråte.

Denne sorten har høstetid fra midten til slutten av september og modningstid fra oktober til desember. Den brukes stort sett til bord- og husholdningsfrukt, og har til nå vært en av de viktigste handelsorter i Norge.