Pollinatorenes ti på topp
Bier, humler og blomsterfluer fungerer som et flyvende parkvesen i inn- og utmark. Fra vår til høst suger de nektar fra ulike blomster, samtidig som de tar med seg pollen fra blomst til blomst. Men hvilke blomster foretrekker pollinatorene?
PUBLISERT: 07.06.2024 Tekst: Liv Jorunn Hind. Foto: Anita Land, Jutta Kapfer Bøhn og Liv Jorunn Hind.
Noen pollinatorer, som små villbier og blomsterfluer, har korte tunger. De foretrekker derfor å drikke nektar fra åpne blomster med korte kronrør, som tepperot og bakkesoleie. Mange humler har lange tunger og foretrekker blomster med dype kronrør, som rødkløver og hvitkløver. Noen blomster er også mer populære blant pollinatorene fordi de har mye pollen eller mer nektar.
– I prosjektet Be(e) diverse, har vi undersøkt hvordan urbanisering påvirker ville pollinatorer og planter i en bykommune. Målsettingen har vært at resultatene skal gi grunnlag for bedre ivaretakelse av det biologiske mangfoldet i byplanlegging, forteller NIBIO-forsker og prosjektleder, Line Johansen.
– I den sammenheng har vi blant annet undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter i Trondheim. Det kom tydelig fram fra våre registreringer at pollinatorene har ulike preferanser.
Ei semi-naturlig eng er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Derfor er den en herskapelig buffet for mange pollinatorer.
Vanlige, men stadig sjeldnere
Forskerne har løftet fram ti planter som tiltrekker seg mange pollinatorer. Alle disse ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. I det moderne kulturlandskapet kan det imidlertid være langt mellom områder med stort mangfold av blomster.
– Det betyr at det er viktig at vi tar vare på de blomstene som allerede finnes i landskapet, samtidig som at vi skaper flere blomsterrike områder, sier Line Johansen.
– Det kan gjøres gjennom å skjøtte de blomsterrike områdene i semi-naturlige enger og veikanter. Eller det kan være så enkelt som å ikke slå blomstrende deler av gressplenen – særlig i byer hvor naturen ikke har så mye plass.
Tilgangen på blomster for pollinatorene i kulturlandskapet blir undersøkt i et nytt prosjekt som heter WINGS.
La deler av gressplenen stå uklipt, og pollinatorene vil takke deg.
_kvadrat.jpg?quality=60)
-
Pollinatorenes ti på topp:
Blåknapp (Succisia pratensis) blomstrer sent på sesongen i en periode hvor mange andre planter er avblomstret. Den tiltrekker seg derfor mange pollinatorer.
I tillegg til semi-naturlig eng og veikanter, vokser blåknapp i kystlynghei, åpen skog, myr og strandberg.
Blåknapp er spesielt populær blant blomsterfluene, men også humlene besøker denne hyppig.
Foto: Annette Bär
-
Bakkesoleie (Ranunculus acris) blomstrer fra mai til september og tilbyr mat til pollinatorer gjennom det meste av vekstsesongen.
Bakkesoleie har en åpen blomst som er spesielt attraktiv for blomsterfluer og andre insekter med korte tunger.
Bakkesoleie er vanlig i semi-naturlig eng, dyrka mark, veikanter og i åpen skog.
Foto: Marie Henriksen
-
Firkantperikum (Hypericum maculatum) blomstrer i perioden juli til september.
Firkantperikum produserer ingen nektar, men er likevel populær blant blomsterfluene som samler pollen fra planten.
Firkantperikum vokser i semi-naturlig eng, veikanter, tørrbakker og skogkanter.
Foto: Bolette Bele
-
Følbom (Scorzoneroides autumnalis) blomstrer i juli til oktober. Den er svært populær for både bier og blomsterfluer, særlig sent i sesongen når det er få andre arter i blomst.
Følblom har en åpen blomst hvor nektar er lett tilgjengelig for pollinatorene.
Følblom vokser i semi-naturlig eng, veikanter, skog og strandeng.
Foto: Bjørn Arild Hatteland
-
Grasstjerneblom (Stellaria graminea) blomstrer fra juni til september. Den kan ha mange blomster på et lite område.
Planten er spinkel og er derfor mest besøkt av små og lette pollinatorer, som blomsterfluer og andre villbier.
Grasstjerneblom vokser i semi-naturlig eng, veikanter og skogkanter. Den finnes også i noe gjødsla eng.
Foto: Bolette Bele
-
Hvitkløver (Trifolium repens) har en lang blomstringsperiode fra juni til september, og er derfor viktig for pollinatorene gjennom hele sesongen.
Hvitkløver har blomster som består av lange kronrør hvor nektaren er samlet i bunnen. Humlene med sine lange tunger er eksperter på å nå ned til nektaren.
Hvitkløver vokser i semi-naturlig eng, dyrka mark, beita skog og veikanter. Planten kan være innsådd i både eng og plen.
Foto: Jutta Kapfer Bøhn
-
Rødkløver (Trifolium pratense) har lang blomstringstid fra mai til september, og er derfor viktig for pollinatorene gjennom hele sesongen.
I likhet med hvitkløver er blomstene til rødkløver har spesielt lange kronrør hvor nektar er samlet nederst. Den tiltrekker seg derfor ofte humlene med de lengste tungene, som for eksempel hagehumler.
Rødkløver vokser i semi-naturlig eng, dyrka mark, skogkanter og veikanter. Planten er ofte innsådd i eng.
Foto: Magda Karlo
-
Rødknapp (Knautia arvensis) blomstrer midt på sommeren fra månedsskiftet juni/juli til august.
Rødknapp er spesielt populær for humler siden planten har en stor blomst hvor flere humler kan samle nektar og hvile samtidig.
Planten er vanligst i semi-naturlig eng, men finnes også i veikanter og tørrbakker.
Foto: Marie Henriksen
-
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blomstrer i perioden mai til juli. Den er derfor en viktig ressurs for pollinatorene i den første delen av sesongen.
Blomsten til skogstorkenebb er spesielt attraktiv for humlene, men besøkes også av blomsterfluer og noen villbier.
Skogstorkenebb vokser i semi-naturlig eng, veikanter og skog.
Foto: Annette Bär
-
Tepperot (Potentilla erecta) blomstrer fra juni til august.
Arten har en åpen blomst hvor nektaren er lett tilgjengelig for blomsterfluer og andre små pollinatorer.
Tepperot vokser i semi-naturlig eng, kystlynghei, skog og myr.
Foto: Annette Bär
