Tillit skaper bedre forskning

"Vitenskapen kjenner ikke noe land, fordi kunnskap tilhører menneskeheten, og er fakkelen som lyser opp verden."

-Louis Pasteur

Kina har en avgjørende rolle å spille i den globale innsatsen for å sikre matsikkerhet og minimere miljøfotavtrykket til matproduksjonen. Kinas store utfordring er å endre en landbrukspraksis som hovedsakelig har vært basert på intensiv bruk av gjødsel og plantevernmidler, og som har forårsaket miljøforurensning og matsikkerhetsproblemer. Nå ønsker regjeringen å beskytte miljøet og utvikle en bærekraftig og klimasmart landbruksproduksjon - og satser på forskning.

Samarbeid til tross for ulikheter

– Globale utfordringer krever globale løsninger, og globale løsninger krever samarbeid mellom land: Både store og små, rike og fattige, autoritative og demokratiske, sier Liu Clarke.

– Min erfaring er at vi må møtes personlig for å etablere tillit og forståelse om vi vil skape et effektivt og resultatrikt samarbeid utover landegrenser. Vi må kunne se hverandre i øynene og oppleve nærvær. Det er det som skaper tillit, og som gjør at man lettere kan ta opp telefonen om man lurer på noe. Det er fundamentet i et samarbeidsprosjekt som dette.

Hun tror også at personlige møter er vesentlig for å fri seg fra fordommer:

– Når man møter nye mennesker, må man starte med blanke ark og legge fra seg fordommer og ideer om hvordan de er. Når vi blir kjent med hverandre ser vi at vi har mye til felles. Det gjør også det at vi gleder oss til å møtes – ikke bare som kolleger, men som venner. I prosjektet har vi sett at mange vennskap dannes gjennom sang, musikk og måltider sammen. Da møtes man på et plan hvor kulturelle forskjeller fordufter, og man ser selve mennesket. 

Tillit i alle ledd

Det er også nødvendig å se forbi politiske uenigheter når man arbeider med slike forskningsprosjekter.

– Vi i Norge kan ikke løse klima- og bærekraftutfordringene alene, og utfordringene tar ikke pause bare fordi den politiske situasjonen endrer seg. Den politiske situasjonen vil alltid endre seg, og da er det veldig viktig å kunne samarbeide på tross av den. 

Hun påpeker at et godt forhold med ambassaden som har finansiert prosjektet, også har vært en viktig faktor.

– Vi inviterer ambassaden med på viktige aktiviteter, for eksempel årsmøter, slik at de kan følge opp progresjonen i prosjektet.

Snart 20-års jubileum

Sinograin II-prosjektet er en del av en portefølje av prosjekter mellom Norge og Kina som fokuserer på miljø og bærekraftig utvikling, med støtte fra den norske ambassaden i Beijing. I 2024 er det 20 års-jubileum for det bilaterale samarbeidet. NIBIO og de seks samarbeidende kinesiske instituttene i Sinograin II har også en lang historie sammen, basert på en avtale fra 2014.

Fokuset for Norges støtte til Kinas utvikling har endret seg over tid, fra fattigdomsbekjempelse til andre aspekter av bærekraftig utvikling, ettersom Kina har hatt stor økonomisk utvikling de siste tiårene.

Landet er i dag i front når det gjelder investeringer i forskning. I 2019 gikk Kina forbi USA som verdens største forskningsnasjon i antall forskningsartikler publisert årlig. Ett av områdene det satses stort på er forskning innen bærekraftig landbruk.

Per Stålnacke er forskningsdirektør i NIBIO. Som Liu Clarke, tror han at et av de viktigste elementene i godt internasjonalt forskningssamarbeid er å etablere tillit og en felles forståelse av problemstillingen slik at man drar i samme retning.

– Neste år er det 20 år siden samarbeidet med CAAS (Chinese Academy of Agricultural Sciences) i Kina startet, som har gitt oss mulighet til å jobbe med dyktige kinesiske forskere innen våre fagområder. Det har nok vært en fordel at NIBIO er et velrenommert institutt med en lang historie - vi har ingen skjult agenda. Det har ført til at kineserne stoler på oss og gjort det enklere å få til gode samarbeidskoalisjoner. Den personlige relasjonen vi har bygd gjennom å møtes jevnlig, har gitt oss forankring på riktig nivå og en felles forståelse. Det er avgjørende for å få fremgang i internasjonalt samarbeid, mener forskningsdirektøren.

I Sinograin II har forskerne utviklet og testet ut et digitalt jordhelsekort (Soil Health Card-system) for de svarte jordområdene i Heilongjiang- og Jilin-provinsene i Kina. Systemet kan indikere tilstanden til jordsmonnet og er en enkel test som bonden kan gjøre selv.

Nye muligheter

Stålnacke påpeker at problemstillingene som har vært hovedfokus i Sinograin II er knyttet opp til dagsaktuelle forskningspolitiske problemstillinger.

– Viktigheten av robuste matsystemer er helt avgjørende for matsikkerheten – det ser vi jo for eksempel når det gjelder Ukrania-krigen. Sinograin II-prosjektet treffer veldig godt på en viktig tematikk, og vi har fått til et samarbeid med de fremste forskerne i Kina. Det er noe vi kan ta med oss inn i den norske forskningsutviklingen, påpeker han.

Stålnacke forteller at det gode tillitsbaserte forholdet med CAAS også har gitt muligheter for samarbeid på helt nye områder.

– Vi begynner nå et nytt samarbeid om makroalger til fôr og har startet opp et senter sammen med Feed Research Institute i CAAS. Dette er et område de har kommet langt på i Kina. De har innsett av dyrefôr fra importert mais og maismel ikke er holdbart. Blant annet utvikler de et bomullsmel som de har fôret forsøksdyr. Så langt har de hatt kjempegode resultater, opplyser han.

– Det blir spennende å se hva vi kan få til fremover også på dette samarbeidsområdet, sier Stålnacke.

Mattrygghet

For å sikre at maten og dyrefôret vårt er trygt og ikke inneholder helseskadelige kjemikalier eller giftstoffer, kreves det jevnlig overvåking av slike stoffer i mat og miljø.

NIBIO har en viktig rolle i å sikre kjemisk mattrygghet som nasjonalt referanselaboratorium for analyse av plantevernmiddelrester og plantetoksiner i landbasert mat og fôr i Norge. NIBIO har også landets ledende kompetanse innen plantehelse og plantevern for landbruksproduksjon.

Biokull neste

Sinograin II ble nylig avsluttet, men snart er det oppstart av oppfølgeren Sinograin III. Her vil forskningsinstitusjoner i Kina og NIBIO se på om bruken av biokull kan være med på å bygge opp et bærekraftig landbruk i Kina. 

Blant annet skal forskerne undersøke hvordan bruken av biokullbasert gjødsel påvirker produksjonen av planter i ulike provinser i Kina.

– Klima- og miljøspørsmål har blitt et av de viktige samarbeidstemaene vi har med Kina. Tilførsel av biokull forbedrer jordkvaliteten. Dette kommer til å være et sentralt fokus i Sinograin III som starter opp i januar 2024, avslutter Jihong Liu Clarke.

Les mer om resultatene fra Sinograin II-prosjektet i boka: 

Innovation for Environmentally-friendly Food Production and Food Safety in China