Overvåkning av hveterustinvasjoner til Norge for effektive tiltak i rett tid (HveteVakt)

I de siste ti år har vi sett en økt forekomst av gul-, brun-, og svartrust i norsk hvete. Rustepidemiene kommer tidligere og nye raser har knekt resistensen i flere viktige sorter. Tidspunkt for tiltak kan være avgjørende for å bekjempe gulrust på en hensiktsmessig og bærekraftig måte. Smitten trolig kommer inn med luftstrømmene fra land med mildere klima. Rustarter deles i ulike genetiske grupper, som kan angripe hvetesorter med ulik resistens mot rust. I noen tilfeller kan disse grupper bli delt opp videre i raser basert på smitteforsøk med hvetesorter som har en kjent resistensprofil. Vi har sett at rustrasene kan endre seg over kort tid og at Norge har hatt en variert raseprofil over de siste årene (Ficke mfl., 2024). For å sette i gang forebyggende og effektive tiltak på riktig tid, trenger vi å vite når rustsmitten kommer til Norge og hvilke genetiske grupper truer sortene våre. I dag blir bladprøver med rustsymptomer sendt til GRRC for bestemmelse av genetiske grupper av gulrust. Resultater fra analysene er vanligvis ikke tilgengelig før i slutten av sesongen. I Danmark og Sverige er det nå etablert forsøksfelt med mottakelige hvetesorter (‘rustfangstfelt’), for å ‘fange opp’ de første rustinfeksjonene innenfor et område. Lignende oppsett kan hjelpe oss i Norge for å fastslå når rustsmitten kommer inn og hvilke raser som er dominerende. Dette ville gi avgjørende kunnskap for å kunne varsle dyrkerne og foredlerne om når rustepidemien starter og hvilke genetiske grupper av rust hvetesorter bør være resistente mot. I det europeiske prosjekt RUSTWATCH (koordinert av den Global Rust Reference Center (GRRC) i Danmark), ble det testet om en diagnosemetode basert på nanoporesekvensering (https://marple-diagnostics.org/) kan brukes for å fastslå genetiske grupper av gulrust på en rask og robust måte. Hvis tilpasset og anvendt i Norge, kunne denne metoden bidra til at vi raskere får informasjon om når rusten kommer og om hvilke genetiske grupper truer de ulike hvetesortene her. Sporefeller rundt rustfangstfelt og sekvensering av prøvene kan i tillegg til rustfangstfelt gi oss utfyllende svar om når rustinvasjonene starter i Norge, før de faktisk angriper plantene og utvikler symptomer. Basert på informasjonen om ankomst av rustsmitten og genetiske grupper som har kommet, kan vi utarbeide anbefalinger om hvilke hvetesorter som er mest hensiktsmessige å dyrke og hvilke direkte tiltak med plantevernmidler som må settes inn for å stoppe rustangrepene.. Kunnskap om start av rustepidemien og anbefalinger om hvilke sorter og vekster som er mest hensiktsmessige å dyrke er også avgjørende for økologisk landbruk, som er sterk avhengig av god sortsresistens mot sjukdommene. Testing av dette konseptet i ‘Hvetevakt’, vil gjøre oss i stand til å søke om et 4-års forskningsprosjekt via FFL/JA høsten 2026, hvor vi planlegger å inkludere flere bladsjukdommer i korn, og implementere både skadegjørerfangstfelt og sporefeller for å kunne varsle korndyrkere tidsnok til å sette inn effektive og forebyggende tiltak i åkerne sine.