Hopp til hovedinnholdet

Publications

NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.

2016

Abstract

The present study aims to develop biologically sound and parsimonious site index models for Norway to predict changes in site index (SI) under different climatic conditions. The models are constructed using data from the Norwegian National Forest Inventory and climate data from the Norwegian meteorological institute. Site index was modeled using the potential modifier functional form, with a potential component (POT) depending on site quality classes and two modifier components (MOD): temperature and moisture. Each of these modifiers was based on a portfolio of candidate variables. The best model for spruce-dominated stands included temperature as modifier (R2 = 0.56). In the case of pine- and deciduous-dominated stands, the best models included both modifiers (R2 = 0.40 and 0.54 for temperature and moisture, respectively). We illustrate the use of the models by analyzing the possible shift in SI for year 2100 under one (RCP4.5) of the benchmark scenarios adopted by the Intergovernmental Panel on Climate Change for its fifth assessment report. The models presented can be valuable for evaluating the effect of climate change scenarios in Norwegian forests.

To document

Abstract

Top dieback in 40–60 years old forest stands of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] in southern Norway is supposed to be associated with climatic extremes. Our intention was to learn more about the processes related to top dieback and in particular about the plasticity of possible predisposing factors. We aimed at (i) developing proxies for P50 based on anatomical data assessed by SilviScan technology and (ii) testing these proxies for their plasticity regarding climate, in order to (iii) analyze annual variations of hydraulic proxies of healthy looking trees and trees with top dieback upon their impact on tree survival. At two sites we selected 10 tree pairs, i.e., one healthy looking tree and one tree with visual signs of dieback such as dry tops, needle shortening and needle yellowing (n = 40 trees). Vulnerability to cavitation (P50) of the main trunk was assessed in a selected sample set (n = 19) and we thereafter applied SilviScan technology to measure cell dimensions (lumen (b) and cell wall thickness (t)) in these specimen and in all 40 trees in tree rings formed between 1990 and 2010. In a first analysis step, we searched for anatomical proxies for P50. The set of potential proxies included hydraulic lumen diameters and wall reinforcement parameters based on mean, radial, and tangential tracheid diameters. The conduit wall reinforcement based on tangential hydraulic lumen diameters ((t/bht)2) was the best estimate for P50. It was thus possible to relate climatic extremes to the potential vulnerability of single annual rings. Trees with top dieback had significantly lower (t/bht)2 and wider tangential (hydraulic) lumen diameters some years before a period of water deficit (2005–2006). Radial (hydraulic) lumen diameters showed however no significant differences between both tree groups. (t/bht)2 was influenced by annual climate variability; strongest correlations were found with precipitation in September of the previous growing season: high precipitation in previous September resulted in more vulnerable annual rings in the next season. The results are discussed with respect to an “opportunistic behavior” and genetic predisposition to drought sensitivity.

2015

Abstract

Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.

To document

Abstract

The aim of this paper is to evaluate relationships between decomposition rates of Scots pine (Pinus sylvestris) and lodgepole pine (Pinus contorta var. contorta) needle litter in the late stage of decomposition (>30% accumulated mass loss), and the progressively changing concentrations of manganese (Mn), nitrogen (N), and acid unhydrolyzable residue (AUR), as well as mean annual temperature (MAT) and mean annual precipitation (MAP). Using available long-term decomposition studies on pine needle litter in a climate gradient in Sweden, we calculated annual mass loss and related to concentrations of Mn, N, and AUR at the start of each one-year period as well as to MAT and MAP. We investigated these relationships for (i) all data on annual mass loss combined and (ii) annual mass loss for five different decomposition categories as defined by accumulated mass loss. We found highly significant, negative, and dominant relationships between annual mass loss and N (R2 = 0.39) and AUR (R2 = 0.39), a slight but significant positive relationship to Mn (R2 = 0.08) and a significant negative relationship to MAT (R2 = 0.06). The relationships were dynamic, and changed with accumulated mass loss. The rate-dampening effect of N decreased to be a rate-enhancing effect at c. 60–80% accumulated mass loss. A similar trend was found for AUR, becoming rate-enhancing at 70–80% accumulated mass loss. For Scots pine needle litter the effect of MAT on mass loss decreased with increasing accumulated mass loss and changed to a rate-dampening effect at c. 50–70% accumulated mass loss. Mn showed a stimulating effect on mass loss rate in all categories whereas MAP showed no effect in this mainly boreal climatic gradient. The current approach indicates a method for detailed studies of rate-regulating factors for litter decomposition.