Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2012
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Lise Skretteberg Børge Holen Birgitte Lyrån Kalevi Siivinen Jens Hinge Andersen Bodil Hamborg Jensen Anders Jansson Anna WannbergAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Liv Guri VelleAbstract
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.
Authors
Arnstein Øvrum Kyrre RickertsenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Steffen AdlerAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Skonhoft Vebjørn Veiberg Asle Årthun Gauteplass Jon Olaf Olaussen Erling Meisingset Atle MysterudAbstract
This paper presents a bioeconomic analysis of a red deer population within a Norwegian institutional context. This population is managed by a well-defined manager, typically consisting of many landowners operating in a cooperative manner, with the goal of maximizing the present-value hunting related income while taking browsing and grazing damages into account. The red deer population is structured in five categories of animals (calves, female and male yearlings, adult females and adult males). It is shown that differences in the per-animal meat values and survival rates (‘biological discounted’ values) are instrumental in determining the optimal harvest composition. Fertility plays no direct role. It is argued that this is a general result working in stage-structured models with harvest values. In the numerical illustration it is shown that the optimal harvest pattern stays quite stable under various parameter changes. It is revealed which parameters and harvest restrictions that is most important. We also show that the current harvest pattern involves too much yearling harvest compared with the economically efficient level.
Authors
Jahn Davik Gage Koehler Britta From Torfinn Torp Jens Rohloff Petter Eidem Robert Wilson Anita Sønsteby Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefAbstract
This is a post-peer-review, pre-copyedit version of an article published in [Planta]. The final authenticated version is available online at: https://doi.org/10.1007/s00425-012-1771-2