Marie Vestergaard Henriksen
Research Scientist
(+47) 907 60 178
marie.henriksen@nibio.no
Place
Trondheim
Visiting address
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim
Authors
Barbara Zimmermann Karen Marie Mathisen Morten Tofastrud Gunnar Austrheim Marie Vestergaard Henriksen Anders Nielsen Mélanie SpedenerAbstract
Sammendrag på norsk I Norge beiter kjøttfe i store områder av boreal produksjonsskog preget av flatehogst på sommeren (mai-september). Vi studerte først mat- og habitatvalg av disse kyrne (Artikkel I– II), og deretter effektene av storfe på flora og fauna (Artikkel III-V). Datainnsamlingen foregikk i Sørost-Norge i 2015-2017 (Furnes/Vang og Stange/Romedal) og 2021-2023 (Steinvik og Deset). Vi studerte kyrnes ressursvalg ved å klassifisere deres adferd ved hjelp av GPS og akselerasjonsdata, ved å hente inn (fra kart) og måle (i felt) habitatvariabler, ved å samle inn møkkprøver til mikrohistologiske analyser og ved å modellere ressursseleksjonsfunksjoner. Vi fokuserte på unge granplantefelt for å studere effektene av kjøttfe på flora og fauna, siden kyrene selekterer for denne skogstypen. Dessuten har små grantrær høy økonomisk verdi og unge granplantefelt er rikere i blomster og pollinatorer enn det resterende skoglandskapet. På 24 unge granplantefelt satt vi opp parede prøveflater (20x20 m hver), hvorav en omgitt av et gjerde. Vi så på unge trær, vegetasjonen i feltsjiktet og blomsterbesøkende insekter. Siden halvparten av disse granplantefeltene lå innenfor, og den andre halvparten utenfor beiteområdene, kunne vi skille effektene av storfe fra effektene av hjortedyr, som lever vilt i disse skogene. Interaksjoner mellom storfe og hjortedyr studerte vi ved å sette opp viltkamera på de samme granplantefelt og ved å gjennomføre møkktellinger langs et rutemønster i ett av beiteområdene. Kyrne hadde en gressrik diett og selekterte for gressrike habitater, både på stor og på liten skala (Artikkel I). Storfe selekterte for forskjellige habitatvariabler (liten skala) avhengig av adferden: Når de beitet, selekterte de for gressrikt habitat, og når de hvilte, selekterte de for gressrikt habitat med lite helling og høy kronedekning (Artikkel II). Storfe førte til bittelitt høyere dødelighet av unge grantrær, men ikke til høyere risiko for tråkk- og beiteskader (Artikkel III). Storfe fjernet vegetasjon som konkurrerte med unge grantrær, det vil si unge løvtrær og vegetasjon i feltsjiktet (Artikkel III). Storfe påvirket plante-pollinatorsamfunnet på en annen måte enn hjortevilt: Utgjerding av klovdyr utenfor beiteområde (hjortedyr) førte til lavere abundans av blomster, mens utgjerding av klovdyr innenfor beiteområde (hjortedyr og storfe) førte til lavere abundans av blomster og lavere abundans av blomsterbesøkende insekter (Artikkel IV). Elg brukte andre habitattyper enn storfe (Artikkel V). Elgen sitt bruk av unge granplantefelt avtok med økende bruk av storfe (Artikkel V). Mulige beiteinnskrenkende tiltak, samt bevaring av artsmangfoldet i boreal produksjonsskog ble drøftet, og anbefalinger for videre forskning ble gitt.
Authors
Mélanie Spedener Jenny Larsen Valaker Juliette Helbert Franziska Veronika Schubert Karen Marie Mathisen Marie Vestergaard Henriksen Anders Nielsen Gunnar Austrheim Barbara ZimmermannAbstract
No abstract has been registered
Authors
Marie Vestergaard Henriksen Eduardo Arlé Arman Pili David A. Clarke Emili Garcia-Berthou Quentin Groom Bernd Lenzner Carsten Meyer Hanno Seebens Reid Tingley Marten Winter Melodie A. McGeochAbstract
No abstract has been registered