Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2024
Authors
Nina SvartedalAbstract
No abstract has been registered
Authors
Nina SvartedalAbstract
No abstract has been registered
Authors
Adam Eindride Naas Lasse Torben Keetz Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Trond Simensen Anders BrynAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
Only approximately 2% of the land area in Northern Norway is suitable for agricultural purposes. The short growing season and cold climate impose limitations for what can be produced. Agriculture still takes place here, with forage crops for livestock being the most important. On free rangeland areas, including both semi-natural and natural habitats, livestock grazing is common. The biomass production on some of these rangelands is presumed to be high, although little is known about the actual fodder potential. In 2022 a preliminary study was performed to determine abundance and variety of wild pasture plants, dry matter yield (DM) and feed quality in the (presumed) highest yielding Vegetation types. Results showed an average of 1520 kg DM ha–1 in spring and 5380 kg DM ha–1 in autumn. Early season feed quality was high, but with rapidly decreasing trends. The number of pasture plants was also high. Our results show that in sub-arctic Northern Norway grazing animals can harvest substantial amounts of ‘free’ fodder of good quality, yet the official statistics show that only 14% of this resource is utilised. Continuous grazing is needed to maintain production and fodder quality in these areas.
Authors
Ragnhild Aabøe Inglingstad Tove Gulbrandsen Devold Nicola Damiano Anna Caroline Holene Nina Svartedal Irene Comi Tone Inger Eliassen Tora Asledottir Ellen Kathrine Ulleberg Gerd VegarudAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Thorstad Gaute VelleAbstract
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
Authors
Paul Eric Aspholm David Kniha Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløistad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Simo Maduna Cornelya Klutsch Finn-Arne HaugenAbstract
No abstract has been registered
2023
Authors
Linn Borgen NilsenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Margrethe Therkildsen Mogens Vestergaard Morten Kargo Liisa Keto Per Ertbjerg Gudjon Thorkelsson Maria Gudjónsdóttir Maria Kjetså Mervi Honkatukia Bjørg Egelandsdal Nina Svartedal Morten Røe Freddy W. Fikse Anders H. Karlsson Anna HessleAbstract
Native livestock breeds are part of the history of the Nordic people and comprise a resource for future food production. In this study, net gain and carcass characteristics of two Danish, three Finnish, one Icelandic, six Norwegian and five Swedish native cattle breeds were retrieved and compared to commercial breeds: two beef breeds and two dairy breeds. Breed data were collected from national databases and sorted into six animal categories: young bull, bull, steer, heifer, young cow and cow, for which means and standard deviations were calculated within each country. The native breeds ranged from small-sized milking type breeds with low net gain, carcass weights and EUROP classification to larger multipurpose breeds with high net gains, carcass weights and EUROP classification. All Finnish and most of the Norwegian and Swedish native breeds had lower net gain and carcass weight than the dairy breeds in the same category and country, but with similar carcass conformation and fatness scores. The two Danish native breeds had higher net gain, carcass weight and conformation class than the reference dairy breed, but lower than the reference beef breeds. The net gain and carcass traits of the Icelandic native breed were similar to the smallest-sized native breeds from the other countries. The carcass traits of the native breeds indicate that they have comparative advantages in an extensive production system based on forage and marginal grasslands. They may also succeed better in the value-added markets than in mainstream beef production.