Sverre Aarseth Tunstad
Post Doctor
Authors
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenAbstract
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Authors
Gry Alfredsen Michael Altgen Mari S. Austigard Johan Mattsson Maria Nunez Lone Ross Sverre Aarseth Tunstad Andreas Treu Igor A. Yakovlev Nanna Bjerregaard PedersenAbstract
Abstract This study uses a novel combination of DNA metabarcoding, light microscopy, decay rating, moisture dynamics, and chemical analysis to investigate wood decay in cultural heritage cable car pylons in Svalbard. Uniform design but varying ages allowed analysis of time-dependent decay. Light microscopy revealed the use of both Picea abies and Pinus sylvestris . Decay progressed more rapidly near ground contact, influencing density, lignin, and holocellulose content, with lignin increasing over time. DNA metabarcoding and microscopy revealed dominant brown and soft rot fungi, with greater fungal diversity near ground level. Several new fungal species were identified for Svalbard and the polar regions. In the context of climate change, this highlights the global importance of monitoring fungal decay in wooden structures. The study emphasises the need for updated species lists and continuous monitoring, as new fungi may affect conservation strategies. The interdisciplinary method offers deeper insight into microbial interactions than single-method approaches.
Authors
Gry Alfredsen Michael Altgen Mari S. Austigard Johan Mattsson Maria Nunez Lone Ross Sverre Aarseth Tunstad Andreas Treu Igor A. Yakovlev Nanna Bjerregaard PedersenAbstract
A total of 212 iconic wooden cable car pylons were constructed for mining operations in Svalbard, significantly contributing to Longyearbyen's historical identity as a mining town. Fieldwork in Svalbard involved collecting wood samples from 22 of these pylons, targeting wood exposed both aboveground and ground proximity. While the timber used in the constructions was assumed to be untreated Norway spruce (Picea abies), light microscopy revealed that 25% of the timber members were Scots pine (Pinus sylvestris). Wooden beams exposed aboveground showed initial decay over the first 80-90 years, whereas severe fungal decay was observed after about 50 years in wooden poles inserted in the ground. Metabarcoding identified Ascomycetes and Basidiomycetes to be predominating in the wood samples and unveiled new fungal species for Svalbard, including four brown rot, five white rot, and sixteen soft rot species. Macroscopic and microscopic examinations confirmed more advanced decay in ground proximity samples, dominated by brown and soft rot fungi.