Anna Landrø Hjelt
Senior Adviser
(+47) 958 19 208
anna.landro@nibio.no
Place
Trondheim
Visiting address
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim
Abstract
Hovedspørsmålet har vært hvorfor referansebruk som representerer Trøndelag ligger lavere i årsverksinntekt enn tilsvarende referansebruk på Østlandet og i Rogaland. Hovedfunnet er at bruttoinntekten er ganske lik for sammenlignbart produksjonsomfang mellom områdene, men melkeprodusenter i sone 4 og 5A som er de vanlige AK-sonene i Trøndelag bruker mer arbeidstid og setter inn mer kapital i form av bygningsverdier og maskiner for å få til den samme produksjonen. Mer arbeid gir flere årsverk og dårligere resultat per årsverk når inntekten er omtrent den samme. Mer kapitalinnsats gir høyere avskrivninger og høyere rentekostnader. En del hypoteser om hvorfor det settes inn mer arbeid og kapital i disse sonene er undersøkt. Det er funnet at antall skifter er flere og gjennomsnittsarealet av skiftene er mindre i AK-sone 4 og 5A sammenlignet med AK-sonene 1, 2 og 3.
Abstract
Lønnsomhet og risiko i hvetedyrking ble sammenlignet med annen korndyrking, med vekt på situasjonen i Innlandet. Analysene bygger på kornproduksjonsbruk i Driftsgranskingene 2020–2024 (gjennomsnittlig 106 bruk per år), koblet mot produksjonstilskuddsdata og kornleveringsstatistikk. Lønnsomhet ble målt som dekningsbidrag per daa, og risiko belyst gjennom variasjon mellom år, mellom bruk og mellom AK-soner, samt betydningen av kvalitetsutfall (mathvete vs. fôrhvete) og investering i tørke- og lagerkapasitet. Analysen hovedfunn er: (1) hvete ga i gjennomsnitt ikke høyere dekningsbidrag enn bygg, verken i Innlandet eller på landsbasis, men resultatvariasjonen var klart større i hvete. Særlig var risiko knyttet til å ikke oppnå matkvalitet sentral. Om matkvalitet ble oppnådd ga hvete noe høyere dekningsbidrag enn bygg, men om hveten ikke ble avregnet som mat ga det oftest lavere dekningsbidrag; (2) For bruk med egen tørke var dekningsbidraget per dekar for hvete på om lag 18–26 prosent høyere enn på bruk uten egen tørke, men brukene med tørke hadde vesentlig høyere nivå av anleggsmidler. På bakgrunn av analysen valgte en fokusgruppe ut tiltak for økt hvetedyrking. Disse omfattet arealtilskudd for hvete, pris for fôrhvete, ordninger for tørking og lagring, såkorn og sortsutvikling, og kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte. Kostnadseffektivitet ble beregnet for to av tiltakene, arealtilskudd for hvete og pris for fôrhvete. Hvilket av dem som er mest effektivitet avhenger av hva som ønskes oppnådd.
Abstract
Lønsemda i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i tilskotssone 5B har vore lågare enn andre tilskotssoner i Sør-Noreg gjennom mange år. Sone 5B omfattar Vestlandet, det vil seie fylka Vestland, Møre og Romsdal og kommunane i Rogaland utanom Jæren, Gjesdal, Bjerkreim og Strand. Dette er ein region prega av fjordar og fjell med mange små driftseiningar med driftsvanskar i form av bratt terreng og mange og små jordteigar og utfordrande klima. I dette prosjektet er det føreteke ein grundig analyse av lønsemda for dei aktuelle sonene og sett på kva faktorar som er dei viktigaste årsakene til forskjellane. Det er høgare kraftfôrforbruk per dyreeining i sone 5B enn i de andre sonene. Det kan tyde på lågare grovfôrgrunnlag i høve til produksjonsomfang. Avdrått på mjølk er høg i sone 5B. Bruka i sone 5B har større prosent innmarksbeite. Det er også mykje innsett kapital i drifta og høge maskinkostnader per dekar i sonen. Bruka i sone 5B er noko mindre i produksjonsomfang og har større driftsvanskar samanlikna med dei andre sonene. Dette medfører høgare arbeidsforbruk. Driftsvanskane som er sett på her, er storleik på teigar, form på teigane, grad av fulldyrka areal og kor bratt terrenget er.