Klimatilpasning

Klimaendringer vil ha stor påvirkning på landbruksproduksjon i Norge og lokal tilpasning vil være nødvendig både for å utnytte muligheter og håndtere utfordringer som følge av endringene, I rapporten Klima i Norge 2100 gis det oversikt over forventede endringer i klima frem til 2100 basert på fremtidige utslippsscenarier og ulike klimamodeller.

Landbruket må tilpasse seg ekstreme hendelser og forventede langsiktige endringer. Samtidig må en også tilpasse seg til dagens værforhold og endringer i den nære fremtid.  Erfaringer fra de siste år har vist at vær og klimaforhold ofte varierer sterkt fra 30 års normalen med varme og tørkerekorder, men også perioder med mye nedbør og flom.  

Høyere temperaturer kan bidra til lenger vekstsesong der det blir viktig med tilpasset plantemateriale, valg av sorter og arter, vekstskifter og tilpasset dyrkingsteknikk. Økt og mer intens nedbør, endringer i vinterforhold, kan bidra til økt avrenning, økt erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det kan øke belastningen på vannforekomstene og øke fare for eutrofiering. Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere negative effekter på vannmiljø med tiltak som vekstvalg, tilpasset gjødsling, kontroll med overflatevann, drenering og valg av jordarbeiding. I henhold til Miljødirektoratet skal naturbaserte løsninger vurderes i kommunal og regional planlegging av klimatilpasning, og flere av tiltakene vi gir informasjon om på denne siden er naturbaserte løsninger.

Lokale tilpasningsstrategier

Det er store variasjoner i dyrkingsbetingelser rundt i landet og også store variasjoner i forventede klimaendringer. I de enkelte jordbruksproduksjoner må en derfor planlegge tilpasning i forhold til de forventede endringer lokalt, tilpasset lokalt klima, jordsmonn og dyrkingsforhold. En serie med faktaark gir eksempler på slike lokale tilpasningsstrategier for grovfôrproduksjon i Nord-Norge, høstkornproduksjon i Østfold, potetproduksjon i Innlandet, byggdyrking i Hedmark, grovfôrproduksjon på Vestlandet, og høstkornproduksjon i Østfold.

I oversikten under er det gitt kort oversikt over noen utfordringer og muligheter for de utvalgte produksjoner. Tilpasningsstrategiene er beskrevet i mer detalj i faktaarkene listet over.

I Nord-Norge er grovfôrbasert husdyrhold den viktigste driftsformen i landbruket, og den landsdelen som er forventet å få størst klimaendringer. Den korte vekstsesongen og lange vinteren er utfordrende for stabil grasproduksjon. Ekstremvær, varmere vintre og varmere høst skaper nye samspill mellom temperatur og lys, som kan føre til utfordringer i grovfôrproduksjonen med bl.a vinteroverlevelse. Samtidig kan en lenger vekstsesong gi nye muligheter for hva som kan dyrkes i landsdelen og for økte avlinger.

For potetproduksjon i Innlandet vil en lengre vekstsesong med tidligere opptørking kunne føre til tidligere setting om våren. Dette kan bl.a. øke muligheten for dyrking av sorter med bedre avlings- og/eller kvalitetsegenskaper. Samtidig forventes mer nedbør, økt nedbørintensitet, lengre sammenhengende fuktige perioder om våren og høsten, mer ekstremvær/flom, men også perioder med tørke. Dette kan føre til utsatt setting, redusert avling og kvalitet, økte kostnader, negative miljøkonsekvenser og økt fare for jordpakking.

I Hedmark vil økt temperatur og forlenget vekstsesong gi flere muligheter med tanke på valg av sorter og valg av vekster i vekstskifte med bygg. Også arealet som egner seg for kornproduksjon og arealer med høstsådde vekster kan øke. Ustabile værforhold om høsten kan derimot forsinke innhøstingen og føre til avlings- og kvalitetstap. Økt nedbør vil kunne forkorte tidsvinduet hvor jorda er lagelig for kjøring og jordarbeiding, bidra til mer avrenning og erosjon, og økt risiko for sykdom og skadegjørere.

På Vestlandet forventes det at tidligere vekststart kan gi økte grovfôravlinger, flere slåtter og bedre grovfôrkvalitet. Samtidig kan mer nedbør, særlig vinter og vår, gi økt risiko for jordpakking, erosjon og avrenning. Den relative temperaturøkningen er størst om vinteren, som kan bidra til økte forekomster av sykdomsangrep og overvintringsproblemer i grovfôrproduksjon.

I Østfold forventes en lengre vekstsesong blant annet å gi bedre mulighet for å etablere høstkorn og øke høstkornarealet. Høstkorn har større avlingspotensial enn vårkorn, så et økt dyrkningsomfang kan bidra til å øke andelen norskprodusert korn. Mer ekstremvær i form av både store nedbørmengder og tørke, kan gi utfordringer knyttet til etablering av høstkornet, erosjonsrisiko, avrenning, skadedyr og pakkeskader.

Les mer om flom, ekstremepisoder og erosjon her og om plantedyrking i et endret klima her.