Økologisk fôr
Fôr til drøvtyggere, som for eksempel kyr og sau, kan dyrkes i hele landet. I økologisk grovfôrproduksjon dyrkes ulike grasarter oftest sammen med kløver. Det meste av norsk økologisk korn brukes som karbohydratråvare til kraftfôr til både drøvtyggere og enmaga dyr. Økologiske proteinrike vekster til kraftfôr dyrkes i lite omfang i Norge, og blir derfor i stor grad importert. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av fôrvekster.
KONTAKTPERSON
Gras, engbelgvekster og urter
Økologisk eng og beite har ofte et betydelig innslag av engbelgvekster som for eksempel rødkløver og hvitkløver, fordi disse fikserer atmosfærisk nitrogen og gir et næringsrikt fôr. Det brukes ulike grasarter (timotei, engsvingel, engrapp osv.) i økologiske frøblandinger, men en unngår vanligvis de mest næringskrevende artene som for eksempel hundegras. På våren skjer mineralisering sakte når det er lave jordtemperaturer, og veksten kommer sent i gang. Det forklarer høyt energiinnhold, men lavt proteininnhold i økologisk grovfôr fra første slått.
Rødkløver gjør mer ut av seg i andre og tredje slått, som kan gi store avlinger. En utfordring er at tilslaget kan være veldig variabelt fordi kløver krever gode vekstforhold, og overvintringsevnen til rødkløver kan være en begrensning. Kløvertretthet er et fenomen som kan oppstå der det dyrkes mye kløver, og gjør at kløveren ikke vokser. Mekanismene bak kløvertretthet er fortsatt ikke avklart. NIBIO forsker på hvordan en kan optimere avling og kvalitet med ulike høsteregimer.
Økologisk eng inneholder oftest flere sådde arter enn konvensjonelle enger. Større artsmangfold er en strategi for å bedre tilpasningen til varierende miljøforhold og næringstilgang. Økologiske enger inneholder også flere usådde arter enn konvensjonelle. Dette øker det biologiske mangfoldet, men kan også redusere avlingen. Høymole, siv og hundekjeks er eksempler på arter som kan være en utfordring i økologisk grovfôrdyrking.
NIBIO utvikler strategier for kontroll av på flerårige ugras. Eng i vekstskifte med åkervekster bidrar med næringsstoffer, god jordstruktur og konkurrerer godt mot typiske åkerugras.
Beite og surfôr
Konservering av grovfôr skjer i dag i stor grad ved ensilering i rundballer eller plansilo og i mindre grad ved tørking til høy. Enkelte konserveringsmidler er ikke tillatt som driftsmiddel i økologisk produksjon.
Vårkalving i melkeproduksjonen er en strategi som gir god utnyttelse av næringsrikt beitegras når kyrne har størst behov for næring. Likevel har beiting og seterdrift gått ned, også i økologisk landbruk. NIBIO forsker på ulike beitestrategier for melkekyr.
Bioraffinering av grovfôr
Ved siden av produksjon av fôr til drøvtyggere kan engarealer også brukes til gris, som kan spise små mengder grovfôr, eller som beite til høner. NIBIO jobber med å utvikle metoder for å kunne utnytte det høye avlingspotensialet og den gode proteinkvaliteten i grovfôr til andre husdyr enn drøvtyggere. Dersom en lykkes med å utvikle effektive bioraffineringsmetoder for grovfôr, kan grovfôrprotein muligens redusere behovet for importert soyaprotein til svin og fjærfe. Dette er spesielt relevant i økologisk fôrproduksjon fordi det er et mål om økt bruk av lokalt fôr.
Andre fôrvekster
NIBIO jobber med dyrkingsstratgier for økologisk produksjon av korn og proteinvekster.
Tjenester
Grovfôrmodellen
Modellen skal undervegs i vekstsesongen gi støtte for val av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som blir brukt til fôrproduksjon. Den er utvikla på grunnlag av data frå timoteidominert eng, men kan òg brukast på bestand dominert av fleirårig raigras.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernleksikonet
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Til dokument
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Avlingsnivået i økologisk dyrka eng er avhengig av ytre vekstfaktorar som jord og vêr, både om vinteren og i vekstsesongen. Vidare er botanisk samansetjing i enga, særleg innhald av kløver, gjødslingsnivå, alder på enga og tal slåttar viktig. Avlingskvaliteten er i stor grad påverka av dei same faktorane. Tidleg førsteslått, hyppig slått og høg andel kløver gir høg fôrverdi, høgt proteininnhald og høg proteinavling.
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Kløverinnslaget er viktig for avlingsmengd og proteininnhald i økologisk dyrka eng. Kløver har også høg fordøyelegheit. Kyr et gjerne kløver og har høgare fôropptak og mjølkeproduksjon når surfôret er kløverrikt. På grunn av høgt proteininnhald i kløver, kan proteinutnyttinga i mjølkeproduksjonen gå ned med aukande innslag av kløver i rasjonen.
Sammendrag
Sølvbunke er en naturlig grasart som ofte opptrer i beitemark i kulturlandskapet. Arten har begrenset beiteverdi og blir lett dominerende. Når den først etablerer seg, danner den store tuer og er svært vanskelig å kontrollere eller fjerne. En rekke tilpasninger gjør at arten sprer og etablerer seg lett.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.
Sammendrag
Dyrking av korn til krossensilering kan gjere det mogleg å verte meir sjølvforsynt med kraftfôr for husdyrprodusentar som har god tilgang på areal. Haustetida er nokre veker før korn til fullmodning. Metoden er derfor også aktuell i meir marginale område for korndyrking. Krossensilasje kan også produserast i korndistrikta for å spreie onnearbeidet, betre utnyttinga av utstyr, få tid til å etablere ein ny vekst om hausten eller vere ein metode for å berge ei kornavling etter sein våronn eller ein åker med ujamn modning. Ved krossing vert dei fuktige kornkjernane knust mellom to valsar for så å verte ensilert. Fram til tresking er sjølve dyrkingsteknikken for korn til krossensilering i prinsippet som for korn til fullmodning. Her tek vi føre oss aktuelle artar, haustetidspunkt, metode for krossensilering og fôring med krossensilasje.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective of this paper was to examine how cutting frequency, silage fermentation patterns and clover performance in grass-clover swards influence the use of inputs and profitability in an organic dairy system. A linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system for a model farm in Central Norway, either with restricted or extensive silage fermentation at low or high red clover (Trifolium pratense L.) proportion in the sward, giving 8 different silage types in all. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway as well as a silage fermentation experiment, and with feed intakes and milk yields from simulations with the ‘TINE Optifôr’ feed ration planner in the Norfor feed evaluation system. The model maximized total gross margin of farms with 260,000 l milk quota and housing capacity for 45 cows, with separate model versions for each of the 8 silage types. Farmland availability varied from 30 to 70 ha with 40 ha as the basis. Our results suggested that farmland availability and marginal return of a competing barley crop profoundly influenced the profitability of the different silage types. A high clover proportion increased dry matter (DM) yields and was far more important for profitability than the score on the other factors considered at restricted land availabilities. Profits with the three-cut systems were always greater than those with the two-cut systems, the former being associated with greater silage intakes and improved dairy cow performances but lower DM forage yields. Three-cut systems were further favoured as land availability increased and also by a lower marginal return of barley. Although use of an acidifying silage additive improved feed intakes and milk production per cow, the practice reduced total milk production and depressed profit compared to untreated, extensively fermented silage at restrictive land availabilities. With more land available, and in particular at a low marginal return of barley, use of a silage additive was profitable.
Sammendrag
Effects of wilting rate and fermentation stimulators and inhibitors on protein characteristics of forages typ- ical for organic production were assessed using tradi- tional analytical methods and a gas production in vitro assay. The hypotheses were that the proportion of the crude protein (CP) fraction that was soluble would be lowest, and the protein feed value highest, under rapid wilting and restricted fermentation. The solubil- ity of the CP fraction varied according to treatments and between a first and a second cut, with moderate and high content of clover respectively. It was, how- ever, of minor importance for the protein value, both calculated as amino acids absorbed in the small intes- tine (AAT 20 ) and estimated as effective utilizable crude protein (uCP 04 ) by the in vitro assay. In ensiled her- bage, AAT 20 was highest in rapidly wilted and restrict- edly fermented silages made from a first cut dominated by highly digestible grasses. Silages from the second cut dominated by red clover were far lower in AAT 20 . The in vitro assay did not separate silages according to herbage composition or wilting rate, but ranked restrictedly fermented above extensively fer- mented with regard to protein supply. The assay might still have caught the characteristics that determine the true protein value in vivo.
Til dokument
Forfattere
Håvard Steinshamn Steffen Adler Randi Berland Frøseth Tor Lunnan Torfinn Torp Anne Kjersti BakkenSammendrag
A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.
Til dokument
Forfattere
Håvard Steinshamn Steffen Adler Randi Berland Frøseth Tor Lunnan Torfinn Torp Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I perioden mai – august 2010 ble det utført et potteforsøk i veksthus under naturlige lysforhold på Bioforsk Landvik, Grimstad. Tolv organiske gjødseltyper ble sammenlignet med mineralgjødsel (Opti KAS 27-0-0) og et ugjødsla kontrolledd. Gjødsla (4 kg N/daa) ble tilført når engsvingelplantene hadde 2-3 vegetative skudd, og virkningen på skuddutvikling, tørrstoffproduksjon og N-opptak ble registrert en, tre, seks og ti uker etter gjødsling. Pottene ble vannet tre ganger i uka, enten til feltkapasitet (ledd A) eller med dobbelt så mye vann som i ledd A,(overskuddsvanning) gjennom hele forsøksperioden. De organiske gjødseltypene som ble prøvd ut var enten i fast form (gjødsel i pulver/gryn-form eller med pellets-struktur basert på kjøttbeinmel eller hønse/kyllinggjødsel i fra Norsk Protein AS, Norsk Naturgjødsel AS, Grønn gjødsel AS og Binadan AS) eller i flytende form (Biorest fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, flytende organisk gjødsel fra Vadheim Groplex og blautgjødsel av gris og storfe). [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Det er som regel lite tilgjengelig konvensjonell husdyrgjødsel å få tak i fra nabobruk. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. Resultatet basert på to vekstsesonger viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde i eng i gjødslingsåret og ved ettervirkning påfølgende år og også til dels positiv virkning på avlingskvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødselpris, fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt. Det er ønskelig med en alternativ gjødseltype framstilt lokalt eller regionalt. Transport av granulert fjørfegjødsel fra Sør-Norge og Danmark er lite forenlig med økologiske prinsipper.
Sammendrag
Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert.
Sammendrag
Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenSammendrag
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Til dokument
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
I mange situasjoner er det ønskelig å fornye grasmarka uten å pløye. Store deler av den norske grasmarka er for grunnlendt, full av stein eller for bratt til at den kan pløyes. Ved pløying øker også faren for utvasking av næringsstoffer og tap av jord. Innen økologisk landbruk er kløver helt nødvendig som nitrogenfikserer. Direktesåing er et alternativ når rødkløveren går ut av enga etter 2-3 år. I enkelte år kan til dels være store overvintringsskader på grasmark i noen distrikter. Med direktesåing kan skadene repareres på en forholdsvis enkel måte. Det er ikke tvil om at fullstendig fornying med pløying er en kostbar prosess. Direktesåing gir mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
An organic crop rotation system simulating a dairy farm with 1.0 cow per ha has been run for six years with undersown barley, three year leys, swede and oats. The fodder supply at the farm has been evaluated with the presumptions that 70 % of the energy requirement of the cows should be covered by roughages and that the yearly milk production was 5000 kg per cow. The requirement for roughages was covered by the farm itself in five out of six years, whereas the yields of barley and oats were all years too low to cover the proportion of energy to be supplied from other sources. Due to a low nitrogen content, the protein deficit of the fodder produced in the system was higher than the energy deficit, and considerable amounts of fodder rich in proteins would have to be imported unless the stocking rate and/or the milk production per cow is lowered.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.
Prosjekter
.jpg?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF)
Det mangel på norske økologiske proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr. Målet med prosjektet NØFF er å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk.
FORUT-Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - improved forage production based on local resources
Organic milk production has become more intensive, which has led to increased focus on forage quality. The primary growth (PG) is harvested at an earlier stage of development with the consequence that more than half of the total yearly yield is from the regrowth (RG). The RG contains high proportion of clover. Thus, the RG forage has likely high crude protein content, while the PG forage has high energy value but low protein content.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ProRefine
ProRefine - New methods for producing high quality feed locally
.jpg?quality=60)