Stripespredning mest effektivt
Fra utprøving av stripespreder Åsen. Foto: Jon Olav Forbord, NLR.
Stripespreder er det mest effektive tiltaket for å redusere utslippet av ammoniakk fra husdyrgjødsel. I tillegg gir slangetilførsel en ekstra miljøgevinst.
Det er en av konklusjonene i NIBIO-rapporten som har evaluert forslagene til nye krav i gjødselvareforskriften. Bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel vil også redusere behovet for mineralgjødsel.
Ammoniakk er en nitrogenforbindelse med flere negative miljøeffekter, der bruk av husdyrgjødsel er den største utslippskilden. Gjennom den såkalte Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene.
Tester stripespreder
I Åsenfjord i Levanger kommune testet Thore Tvete og Per Øyvind Berg sitt nyinnkjøpte gjødselutstyr like før påske. Slangespreder og bom skal erstatte gjødselvogna når vel tre tusen kubikk husdyrgjødsel skal ut på graseng og åker. Denne uka startet arbeidet, og de ser mange fordeler med omleggingen.
- Det blir en betydelig økning i kapasitet. Vi slipper mye vegkjøring, det blir lettere utstyr og dermed mindre kjøreskader på jordet. Derfor kan vi også gjødsle enga tidligere, sier Thore Tvete, som er en av to aktive medlemmer i samdrifta Nesjø-Berg DA.
Tidligere kjørte de med to traktorer og gjødselvogner, mens nå pumpes møkka gjennom slanger fra kummen til en traktor som sprer gjødsla på jordet. Det skjer gjennom en 12 meter bred bom med dyser, og med to kilometer slanger får de to samdriftsmedlemmene brukt stripespreder på det meste av arealet på 700 dekar.
1 ku = 36 tonn møkk
Nesjø-Berg DA har en kvote på 500 tonn mjølk med 180 dyr totalt. Sånt blir det mye møkk av. For bak ei ku som mjølker rundt 8000 liter, blir det også en «biorest» på 36 tonn gjødsel. Det utgjør 130 kilo nitrogen, 15 kilo fosfor og 102 kilo kalium.
- Det er en verdifull ressurs som må utnyttes på en best mulig måte, sier seniorforsker Lars Nesheim i Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. Riktig tidspunkt og metode for spredning er avgjørende for at planter og jord kan utnytte næringsstoffene.
Nesheim er en av medforfatterne til NIBIO-rapporten, som har evaluert flere forslag til krav i en ny gjødselvareforskrift. En revidert forskrift skal etter planen vedtas i år og gjelde fra 2018 (Se faktaboks).
Nesheim er opptatt av hvordan en kan redusere tapene av nitrogen og klimagasser ved bruk av husdyrgjødsel.
-En gjødselundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent tre fjerdedeler av tapet av ammoniakk fra gjødsel fra mjølkekyr skjer ved spredning. Resten skjer fra beite, husdyrrom eller lager, sier Nesheim.
Fortsatt vogn og breispredning
Bruken av stripespredning har økt, men vel halvparten av husdyrgjødsla kjøres fortsatt ut med tankvogn og breispredning. At gjødsla spres gjennom lufta i stedet for lavtsittende bom og dyser, gir større nitrogentap til luft gjennom ammoniakkfordamping. Jo høyere temperatur, jo mer forsvinner i lufta. Hele 58 prosent ved 20oC, viser beregninger.
- Sjøl om våren med låg temperatur er tapet av nitrogen mer enn en tredjedel av det som tilføres, sier Lars Nesheim. Beregningene er gjort gjennom NIBIOs nettbaserte Nitrogenkalkulator. Eksempelet gjelder gylle med en tørrstoffprosent på fire. Ved vanlig blautgjødsel med åtte prosenttørrstoff, vil tapene være betydelig større.
Gjødselvareforskrift
Landbruks- og matdepartementet har i samråd med Klima- og miljødepartementet besluttet å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet i felleskap et oppdrag å utarbeide forslag til revidert forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav med mål om at ny forskrift kan fastsettes med virkning fra 2018.
Kilde: LMD.
Gøteborgprotokollen
I henhold til forpliktelsene i Gøteborgprotokollen skulle de norske utslippene av ammoniakk ikke overstige 23 000 tonn i 2010. Norge nådde ikke denne forpliktelsen. Gøteborgprotokollen ble revidert i 2012. Landene forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen 2020.
Kilde: Miljøstatus.no – miljøinformasjon fra offentlige myndigheter.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.
