Ny kunnskap for norske kornprodusenter
Prosjektet ØKOKORN har produsert ny kunnskap, både om næringsforsyning til økologisk korn, og om bekjempelse av flerårige ugras. Dette er to områder der økologisk korndyrking skiller seg vesentlig fra annen korndyrking og har ekstra utfordringer.
- Vi har vist at også økologisk korn kan gjødsles tilfredsstillende med organiske gjødselkilder uten husdyr på gården. Det forteller en fornøyd prosjektleder, Lars Olav Brandsæter i NIBIO. - Vi har også kommet langt innen mekanisk kontroll av flerårige ugras. Dette er viktige resultater både for økologisk og annen korndyrking.
Gjødsling av økologisk korn
Delprosjektleder Annbjørg Øverli Kristoffersen i NIBIO er også fornøyd: – I dette prosjektet har vi vist at selv om korn stiller store krav til nitrogenforsyning tidlig i sesongen, så kan dette også dekkes med organiske gjødselkilder, med flytende biorest fra biogassanlegg. Hun er også fornøyd med at prosjektet har bidratt til en godkjenning av biorest for økologisk landbruk. Det har vært en aktiv dialog med Mattilsynet og produsenter av biorest. Dette er en fornybar, bærekraftig kilde til plantenæringsstoffer, som det er viktig å utnytte.
Ugraskontroll
På ugrasfronten har prosjektet prøvd ut flere mekaniske løsninger som gir god kontroll av arter som kveke og åkertistel i korn. Ved å utnytte kunnskap om biologien til de forskjellige ugrassortene, kan man velge ulike tiltak ut fra hvilket ugras som dominerer. Kveke bekjempes for eksempel best med en kombinasjon av tiltak om høsten, kombinert med harving med spesialharv før såing om våren. Åkertistel kan holdes i sjakk ved å utsette pløyinga til våren. Mot åkerdylle derimot, har man foreløpig ikke mange valg når det gjelder effektive kombinasjoner av utstyr og behandlingstidspunkt. Bruk av spesialharv (Quickup) både høst og vår gir god kontroll med åkerdylle, men både mot denne og andre arter er likevel et av de beste rådene å sørge for at kornet kommer raskt i vekst og konkurrerer ut ugraset i kampen om lys og plass i åkeren.
Kjell Mangerud fra Høgskolen i Hedmark og NIBIO er også snar til å påpeke viktigheten av at forsøk med bekjemping av flerårige ugras må pågå over flere år. Effekten av ulike tiltak varierer fra år til år, mye avhengig av været. Flere av forsøkene i prosjektet ville gitt helt andre konklusjoner om de hadde stoppa etter ett eller to år.
Produktutvikling
Et annet viktig resultat fra ØKOKORN er at nye industripartnere har kommet til undervegs i prosjektet. Kverneland har bidratt med utvikling av prototyper til nytt utstyr som er studert i prosjektet. Utvikling og testing av dette nye utstyret vil fortsette i nye prosjekter.
Seminar
Avslutningsseminaret på Ås, torsdag 27. oktober, ble en god gjennomgang av utfordringene rundt næringsforsyning og ugraskontroll i økologisk korndyrking. I tillegg til presentasjonene fra NIBIO, var det bidrag fra Mattilsynet, Norsøk og NMBU, samt fra partnere i Sverige og Danmark. Sluttrapporten fra prosjektet vil bli klar på nyåret.
KONTAKTPERSON
Økologisk byggmesterskap
Under avslutningsseminaret ble Kristian Narum fra Stange i Hedmark kåret til vinner av "Økologisk byggmesterskap 2016". Han hadde i år oppnådd hele 703 kg bygg per daa i den beste ruta i åkeren. Imponerende!
Prosjektfakta
Effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern
Hovedmålet for prosjektet har vært å skaffe kunnskap for å sikre høye og stabile kornavlinger på husdyrløse økobruk. Hovedfokuset har vært å finne effektive metoder for ugrasbekjempelse og god næringsforsyning. Det er også gjennomført studier av hvordan tiltakene har påvirket forekomst av kornsjukdommer, og det er sett på økonomiske aspekter ved ulike behandlinger og miljøeffekter. Målet er høye og stabile kornavlinger i en situasjon der 70 prosent av økokornet importeres per i dag.
Prosjektet har vært gjennomført over fem år, og involvert fem avdelinger i NIBIO. I tillegg har det vært et omfattende samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk Landbruksrådgiving, Høgskolen i Hedmark, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Aarhus Universitet.
Finansiering
I tillegg til forskningsmidler fra fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), gitt gjennom Norges Forskningsråd, har flere aktører innen avfallsbransjen, samt maskinomsetning og kraftfôr og mølleindustrien, bidratt med økonomisk støtte til prosjektet.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.