Hopp til hovedinnholdet

Når skal våronna starte?

våronn 1_cropped

Våronn. Foto: Jon Schärer.

Når er riktig tidspunkt for å starte våronn? Tidlig såing gir lengre vekstsesong, men jordstrukturen er ekstra sårbar ved kombinasjonen fuktig jord/tunge maskiner.

- Lang veksttid gir et større avlingspotensial. Men i Norge oppstår det ofte konflikt mellom å så korn tidlig, kontra å unngå jordpakking ved tidlig såing i fuktig jord. Det sier seniorforsker Hugh Riley i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Gjennom det forskningsrådsfinansierte prosjektet Agropro har han sett nærmere på avlingtap ved jordpakking kontra tap ved utsatt såtid. I samme prosjekt undersøker kollega Till Seehusen konsekvensene ved pakkeskader i dypere jordlag.


April-start i Trøndelag

På Skatval i Stjørdal må NLR-rådgiver og bonde Sigrid Alstad fortsatt vente en stund før våronna kan starte. Jordene ovenfor Åsenfjorden og Steinvikholmen er snøbare, men på Alstad Østre starter vårpløyinga vanligvis rundt 16. april. Såing skjer i slutten av måneden.

- Med fortsatt tele i jorda blir det neppe spesielt tidlig i år, mener Alstad. Av 430 dekar korn er det meste bygg. De flate arealene er høstpløyd, mens bakkene pløyes på våren.

sigrid alstad 2 foto jon schärer_cropped.jpg
NLR-rådgiver og bonde Sigrid Alstad på gården i Skatval med utsikt mot Åsenfjorden og Frosta. Foto: Jon Schärer.


Konsekvenser forsinket såtid

- Jorda er «laglig» når den ikke lenger er klebrig eller formbar, men smuldrer i neven, beskriver Hugh Riley. Under norske forhold er jorda bare laglig kort tid om våren. For eksempel bare 10 – 16 dager i gjennomsnitt på Hedemarken, viser tidligere beregninger.

Litt forsinka våronn og såtid trenger ikke å bety så mye for sluttresultatet. I forsøk ble kornavlinga avlinga redusert med fem prosent ved 14 dagers forsinkelse ut fra optimalt såtidspunkt. Ytterligere 14 dagers forsinkelse ga 15 % tap, mens vel en måned reduserte avlingene med hele 30 %.

 

Konsekvenser jordpakking

Samtidig vil tungt utstyr på fuktig jord redusere avlingene. Jo bløtere jo verre. Her brukes begrepet feltkapasitet, som betegner jordas vanninnhold etter nedbør, når grøftene slutter å renne. Såing på dette tidspunktet vil redusere avlingene med 20 prosent. Det reduseres gradvis mindre ettersom jorda tørker opp, men en må helt ned i 70 prosent av feltkapasitet før en unngår pakkeskader helt. 

- Undersøkelser i både Norge og Sverige viser at de fleste sår når jordas vanninnhold er 80 – 85 prosent av feltkapasitet, sier Hugh Riley. Det kan i så fall gi 4 – 7 % tap av potensiell avling.

- Jeg må tåle å se at naboen helt nede ved fjorden starter litt før meg. Det er mer sandholdig jord der, sier Sigrid Alstad.  Hun bruker forholdsvis lette traktorer og utstyr. Det sparer jorda, men betyr redusert kapasitet. Våronna tar tre uker, og en mer optimal maskinpark vil være mer effektivt. Men det er en avveining, mener Sigrid Alstad.

våronn_jugh_cropped.jpg
NIBIO-gjengen Till Seehusen, Jan Thomsen og Hugh Riley under feltforsøk i Solør sist sommer. Foto: Jon Schärer.


Tungt eller lett utstyr?

Store og tunge maskiner øker faren for jordpakking, spesielt i dypere jordlag. Men det er ikke nødvendigvis bedre å bruke lettere utstyr, sier forsker Till Seehusen i NIBIO.

- All kjøring kan skade jordstrukturen. Det er ikke nødvendigvis den første kjøringen som pakker mest, da pakkeskadene akkumulerer seg.  En stor effektiv maskin trenger derfor ikke pakke mer enn en liten maskin som kjøres flere ganger i samme spor.

Till Seehusen understreker likevel at redusert vekt på utstyret betyr mye. Men vel så viktig er det å planlegge kjøremønster og utføre arbeidet under gode forhold. – Bæreevnen reduseres når jorda er fuktig, og belastningen på jorda må derfor reduseres dersom jorda ikke er laglig, sier NIBIO-forskeren.

Feltkapasitet

Feltkapasitet er en betegnelse på jordas vanninnhold etter en nedbørsepisode med påfølgende drenering av store porer grunnet gravitasjonskrefter. Vannet som er i jorda ved feltkapasitet blir holdt tilbake av kapillarkrefter. I godt sortert sand og grus vil det meste av vannet renne ut og lite være til stede ved feltkapasitet. I silt/leire blir derimot en langt større del av vannet værende.

Kilde: Wikipedia.

 

Agropro

Agropro er et tverrfaglig forskningsprosjekt der målet er å undersøke muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig  matproduksjon i Norge. Norges forskningsråd har finansiert prosjektet med 40 millioner kroner, i tillegg til at partnerne bidrar med ni millioner.  Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), NIBIO, Norsk Senter for Bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark.

www.agropro.org

Vårtegn ved værstasjon på Kise 31 mars 2016

0.411 MB pdf

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.