Utskrift
Hovedmålet med genressursarbeidet på skogtrær i Norge er å sikre genetisk variasjon i naturlige populasjoner for tilpasning til framtidige miljø- og klimaforhold. Det er også et mål å sikre genetiske ressurser for skogplanteforedling, for utvikling av klimatilpasset plantemateriale og materiale med spesielle bruksegenskaper.
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Norsk genressurssenter er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter og tiltak for genressursarbeidet på skogtrær i Norge.
For å følge opp nasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser, har Norge samlet genressursarbeidet innen skogtrær i et nasjonalt program for skogtregenetiske ressurser ved Norsk genressurssenter. Arbeidet er nå inne i sin fjerde planperiode. Programmet består av aktiviteter og tiltak som gjennomføres i regi av Norsk genressurssenter og NIBIO, samt prosjekter og tiltak som gjennomføres av andre institusjoner. Handlingsplanen omfatter arter av skogtrær som er hjemmehørende i Norge.
På verdensbasis antar man at ca. 10 prosent av alle treslag er direkte truet av utrydding. De fleste av disse er tropiske arter, og tilstanden på våre breddegrader er ikke så urovekkende. Allikevel er det hos oss flere faktorer som påvirker treslagenes genetiske variasjon og tilpasningsevne. For norske forhold er trolig klimaendringer den enkeltfaktor som vil bety mest i framtida.
I Norsk genressurssenter sin database over verneområder i skog kan du søke deg fram til forskjellige verneområder basert på skogtyper, treslag og geografi. Du kan også besøke bevaringsområdene for genressurser i skogtrær.
Genetiske ressurser for skogtrær er et satsingsområde i FAOs kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk. I mai 2014 ble den første globale statusrapporten, “State of the World’s Forest Genetic Resources”, lansert. Denne, sammen med den globale handlingsplanen "Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources” (FAO,2013), legger grunnlaget for det internasjonale arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser hos skogtrær. Handlingsplanen omfatter 27 globale, regionale og nasjonale satsingsområder og tiltak. De nasjonale tiltakene skal følges opp av nasjonale handlingsprogrammer i de enkelte land.
Vernet skog i Norge bidrar til bevaring av genetiske ressurser hos en rekke treslag. Her finner du en oversikt over alle treslag som inngår i verneområder i ulike deler av landet. Databasen inneholder i tillegg informasjon om spesielt utvalgte bevaringsområder for genressurser.
Mer informasjon Til tjenestenSkog er viktig i Norge. Det er uttalt politisk vilje til å styrke skogens bidrag for økonomisk verdiskaping i landbruket og for å nå viktige mål knyttet til energi, klima, miljøverdier og økosystemtjenester. Skogressursene er viktige for å opprettholde et bærekraftig landbruk og matproduksjon over hele landet, ettersom inntekt fra skogen bidrar til den totale inntekten for mange aktive bønder. Skogene er også viktige for rekreasjon og for folkehelsa. Skogtregenetiske ressurser i Norge brukes i produksjonsskogbruk, til skogplanting etter hogst og på annet areal, eller til treslagsskifte. De brukes også til juletreproduksjon, til landskapsformål eller i parker og hager....
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.
Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over publiserte arbeider vedrørende studier av genetisk variasjon i norske skogtrær. Her er bare tatt med originale arbeider som karakteriserer genetisk variasjon og genetiske prosesser som påvirker variasjonen. Arbeider som kun beskriver metodikk og teknikker er utelatt.
Bevaringsplanen for skogtregenetiske ressurser fra Norsk genressurssenter gir status for eksisterende bevaringsarbeid og definerer behov for framtidig bevaring for å sikre genetisk variasjon i skogtrær i Norge. Genetisk variasjon sikrer skogtrærnes evne til fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold, og er en forutsetning for foredling. Dette er også viktig for å sikre trærnes motstandskraft mot skader og sykdommer. Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær kan foregå in situ i naturlige populasjoner, i verneområder eller bevaringsbestand, eller ex situ, utenfor det opprinnelige voksestedet...…..
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.
Frøpartier ble samlet inn fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) i fem fylker på Østlandet. Feltforsøk for å teste forskjeller mellom populasjoner ble plantet på 14 lokaliteter på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Sør- og Nord-Trøndelag, og to forsøk ble etablert for å å teste forskjeller mellom familier innen populasjoner. Plantematerialer fra svensk og finsk foredling var også med i forsøkene. Bedømmelser ble gjort av skader og stammefeil, og høyder ble målt. For andel trær med skader og feil kunne det ikke påvises signifikante forskjeller mellom materialtypene. For høyde var det klare samspill mellom landsdeler og proveniensregioner. I feltforsøkene på Østlandet og Sørlandet, alle sør for breddegrad 59, hadde trærne fra populasjonene fra Telemark best vekst, mens de fra Hedmark hadde dårligst. På Vestlandet var trærne fra Vestfold og Telemark høyest, mens det i Trøndelag var populasjonene fra Hedmark, Oppland og Buskerud som hadde største høyder. Det var forskjeller i høyde mellom populasjoner innen proveniensregioner med noen populasjoner som spesielt utmerket seg. Mellom familier innen populasjoner var det klare forskjeller både for skader og feil og for høyde. Trærne fra svensk foredling hadde på alle felt bedre høydevekst og på noen felt mindre andel trær med feil og skader enn de fra de norske populasjonene.
Et forsøk med sommer- og vintereik fra 14 populasjoner fra Borre i nord til Mandal i sør, i tillegg til tre danske frøkilder, ble etablert på Kaldvell, Aust-Agder, i 2001. De samme materialene ble plantet på fem forsøkslokaliteter i Danmark. Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket på Kaldvell fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i overlevelse mellom populasjonene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom populasjonene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m. Det var også forskjeller mellom populasjoner for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær i de ulike populasjonene som hadde rett stammeform varierte fra 5 til 23 %. På to felt i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom populasjoner også for denne egenskapen. Trær fra populasjoner med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell. På feltene i Danmark var det også forskjeller mellom populasjoner for de samme egenskapene. For noen av disse var det samsvar med resultatene fra Kaldvell, men ikke for alle. Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra populasjoner med betydelig andel sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder. Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige populasjoner av eik. Dersom en ønsker å etablere plantefelt av eik med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om vekst og kvalitetsegenskaper til trærne fra populasjonene eikenøttene kommer fra.
Askeskuddsjuke forårsakes av en liten sopp, Hymenoscyphus fraxineus, på norsk kalt askeskuddbeger. Sjukdommen har i løpet av kort tid spredd seg over store deler av Europas askeskoger. Soppen er en fremmed art som trolig stammer fra Asia hvor den er assosiert med asketrær som er nær beslektet med europeisk ask. Det er særlig unge trær som er utsatt, men også eldre trær kan drepes over tid. Mye er uklart angående hvordan soppen infiserer, men sporene spres med vind til bladene på asketrær. Dersom soppen klarer å vokse forbi bladfestet før bladfall vil den i løpet av vinteren angripe greinene. Typiske symptomer er sår i barken og døde skudd.
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Askeskuddsjuke har spredd seg med rekordfart i Europa og i Norge. Ask (Fraxinus excelsior) er meget sensitiv for denne nye sjukdommen. De aller fleste områder i Europa med dette treslaget er nå infisert med sekksporesoppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) som forårsaker sjukdommen. I Norge ble askeskuddsjuke første gang registrert i 2008 og allerede da ble den funnet over store deler av Østlandet og Sørlandet. Deretter har askeskuddsjuke spredd seg nordover på Vestlandet i gjennomsnitt 51 km per år. I 2016 ble det nordligste funnet registrert i Aure kommune nær grensa til Trøndelag.
De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en østlig innvandringsvei fra overvintringsområder i SørøstEuropa. Mens den genetiske variasjonen i stor grad ble opprettholdt gjennom Europa, gikk svært mye av den genetiske variasjonen tapt nordover langs kysten av Norge, hvor vi også finner de største genetiske forskjellene mellom askepopulasjonene. Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke.
Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.
Det er ikke registrert sammendrag
Dette er en nasjonal oversikt over status for biologisk mangfold for mat og landbruk. Rapporten har som mål å informere nasjonale beslutningstakere om status og trender innen biologisk mangfold for mat og landbruk, reflektere over den politiske utviklingen som kan styrke bevaring og bruk av dette mangfold og øke bevisstheten om den kunnskapen som finnes og hvor vi mangler kunnskap og kompetanse.
Rapporten gir en oversikt over materiale av norske skogtrær som finnes i arboreter og botaniske hager i Norge. Det er gjort en overordnet vurdering av de eksisterende samlingene med tanke på hvilke treplantesamlinger som kan inneholde bevaringsverdige genetiske ressurser, samt en oppsummering av hvilke treslag som er mangelfullt representert. De fleste arboreter og botaniske hager har ikke hatt ex situ-samlinger av skogtrær som sitt hovedfokus ved innsamling og dyrking. Noe av det innsamlede materialet kan likevel ha en verdi for genressursbevaring. Flere slike samlinger er identifisert i denne rapporten. En rekke arter mangler eller finnes kun med et fåtall individer i arboreter og botaniske hager i Norge. For vidt utbredte og bestandsdannende arter er ikke dette et problem. Villeple, barlind, alm og ask fremheves imidlertid blant treslagene det bør vurderes framtidige ex situ-samlinger av. Norge har et ansvar for å følge opp internasjonale forpliktelser innen bevaring av skogtregenetiske ressurser. Rapporten danner et viktig grunnlag for å kunne målrette framtidige tiltak innenfor ex situ-bevaring av norske skogtrær.
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...
Osp og selje tilhører hver sin slekt i vierfamilien, henholdsvis poppel- og vierslekta. Poppelslekta er svært viktig i ny og moderne genforskning på trær.
Det finnes to viltvoksende orearter i Norge. Svartor er varmekjær, mens gråor er mindre kresen og langt vanligere. Or har inngått en byttehandel med bakterier i røttene: or får ekstra nitrogen fra bakteriene, og bakteriene får organisk næring tilbake.
Edelløvtrærne hassel og lind vokser ofte sammen, blant annet i kalklindeskog. Kalklindeskog er en artsrik, men sjelden og truet naturtype i Norge, og den finnes nesten bare i Oslofjordområdet.
Brisk, bresk, bruse, brakje, sprakje, ene, eine og ein er lokale navn på den velkjente eineren. Knapt noen annen plante er brukt til så mye; alt fra krydder i mat og brennevin til medisin og trevirke.
De fleste av dagens treslag etablerte seg naturlig i Norge etter siste istid. Menneskelig aktivitet har imidlertid påvirket utbredelsen for noen. Dette gjelder både for bøk og spisslønn - riktignok på litt ulike måter.
Barlind og kristtorn er mye brukt i hager og parker, men trærne vokser faktisk vilt i kystnære strøk i Sør-Norge! De regnes som nordlige utløpere av Middelhavets eviggrønne skoger.
Har vi ask og alm i naturen vår om 100 år? Begge treslagene er truet på grunn av sykdomsangrep fra sopp, og mange trær visner og dør. Takket være genetisk variasjon er noen trær motstandsdyktige mot sykdommene.
Forests and wooded land cover 39 % of the land area of Norway and productive forest amounts to 8.3 million hectares. Two conifer species, Picea abies and Pinus sylvestris, dominate the forest area; they cover 71 % of the forest area and 84 % of total volume. The annual harvest is at present less than 50 % of the annual increment. Forestry and the wood industry have great financial importance in Norway, and timber and wood products have a gross value of 5 % of the total gross domestic product. Forestry is characterized by small-scale properties which to a large extent are privately owned. The main objective of the forest policy is to promote sustainable forest management with a view to promote active, local and economic development, and to secure biological diversity, considerations for the landscape, outdoor recreation and the cultural values associated with the forest. Forest management plans are important instruments to obtain these goals. Three targeted programmes have high priority in the present forest policy: forests and climate, increased use of wood and bioenergy. Active use of the forest genetic resources may contribute to the success of these programmes. Species composition and distribution of forest trees in Norway is largely determined by the following factors: the invasion of tree species after the Ice Age, subsequent climatic changes and human activities ....
Rapporten beskriver slekta rogn og asal (Sorbus) i Norge. Rapporten ønsker å spre kunnskap om variasjonen i slekta og være et hjelpemiddel for å gjenkjenne artene og for å kunne forvalte både artene og de genetiske ressursene de inneholder på en fornuftig måte. Det er lagt vekt på at mye viktig variasjon er å finne innen de beskrevne artene. Denne variasjonen kan være like viktig å ta vare på som selve artene. Del I gir en omtale av de ulike artene vi finner i Norge, og Del II gir en oversikt og beskrivelse av 43 utvalgte viktige lokaliteter som inneholder variasjon som er spesielt verdt å ta vare på.
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.