Flis

Skog og flis
Stammevedflis på terminal. Foto: Eirik Nordhagen

I motsetning til kull, gass og olje er flis fra skogen en fronybar kilde til energi og varme. For å optimalisere forbrenningen må en ta hensyn til kvaliteten på flisa. Spesifiserte krav til fliskvalitet, herunder vekt, flisstørrelse og fuktighet kan være nødvendig for det enkelte brenselanlegg. Praksis ved en del fyringsanlegg er at ulike flismaterialer blandes for å optimalisere forbrenningen.

Riktig flis gir god fyringsøkonomi

Fliskvaliteten påvirker virkningsgraden, driftssikkerheten og levetiden til fliskjelen. Riktig flis gir god fyringsøkonomi . Fyringsøkonomien påvirkes av flisas fuktighet, størrelse, densitet, askeinnhold og forurensing.

Fuktighet

Vanninnhold påvirker energiutbyttet. De fleste varmesystemer tåler flis med høy fuktighet. Om vanninnholdet blir for høyt vil imidlertid temperaturen falle under det optimale forbrenningsområdet, noe som medfører ufullstendig forbrenning, høyere utslipp, skader på skorsteinen og mer uforbrent materiale. Fuktig flis fryser fort i kaldt vær og kan gi driftsstans. 

Generelt kan større anlegg ta flis med høyere fuktighet enn mindre anlegg. Til en liten fyringskjel (200 kW) kan kravet være under 30–35 prosent fuktighet, mens et større anlegg (5 MW) kan ta flis med fuktighet over 50 prosent. Anlegg med røkgasskondensering kan utnytte varmen i vanndampen.

Flisstørrelse

Flis har ulik størrelse avhengig av type hogger, råstoff, betjening og vedlikeholdet av hoggeren.

Finstoff

Finstoff er definert som flis under 3 mm. Hvis det er mye finstoff kan det gi problemer i forbrenningssonen, samt at uforbrente partikler blir med ut i skorsteinen.

Stikker

I mindre forbrenningsanlegg kan det være et problem med lang flis, såkalte stikkere. Dersom mye av flisa er lengre enn 15 cm kan det medføre at innmatningssystemet tetter seg. Heltreflis og grotflis har vanligvis mer finstoff og stikker enn flis av stammeved.

Bulkdensitet

Bulkdensitet er vekten av flis per løs kubikkmeter, og måles med å veie en beholder med kjent volum og vekt. Bulkdensitet varier med treslag, flishogger, flisstørrelse, fuktighet, vibrasjon, støt, trykk og nedbrytning. Bulkdensiteten til stammevedflis kan være  250 kg/lm3.  Helt tørr stammeflis veier om lag 160 kg/lm3.

Energimengde

Energimengden i stammevedflis kan være omlag 750 kWh/lm3.

Askeinnhold

I stammeved er det om lag en halv prosent aske, mens det i bark er cirka to prosent. Mengde aske i bark kan være høyere om virket er blitt dratt i sand og grus.
Flis i ulik størresle i mm. Foto: Eirik Nordhagen

Publikasjoner

Sammendrag

Skog og landskap har analysert skogsflis som i dag omsettes i det norske flismarkedet. Resultatene er i hovedsak basert på materiale fra 5 distrikter med de tilhørende skogeierforeningene AT Skog BA, Viken Skog BA, Vestskog BA, Havass Skog BA og Mjøsen Skog BA. Skogeierforeninger har sammen med Skog og landskap samlet inn flisprøver av grot, heltre og stammeved, stubber, bark og bakhun. Fuktighet, bulkdensitet, brennverdi, energitetthet og flisstørrelse er analysert, målt og beregnet etter gjeldene standarder for fast biobrensel i Europa. Målinger og beregninger som gjør det mulig å kategorisere treflis i et marked for fornybar energi i Europa. Skog og landskap har totalt analysert 120 flisprøver. Flisstørrelse og flisklasse ble bestemt i henhold til standarder for fast biobrensel. Flisklasse er en angivelse av flisstørrelse. Flisklasse P16 og P31,5 er mindre flis hvor hoveddelen av flisen er mellom 3,15 og 31,5 mm. Mens klasse P45 og P63 er større flis mellom 8 og 65 mm. [...]

Sammendrag

Økende etterspørsel etter bioenergi, biodrivstoff og andre biobaserte produkter, har gitt økt interesse for utnyttelse av sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder. Denne rapporten kartlegger hvilke sekundærråstoff som er tilgjengelige innenfor denne industrien, kvantifiserer årlig produksjonsvolum samt kartlegger kvalitet og anvendelsesområder for råvaren i Norge per i dag. Det finnes ikke detaljert nok statistikk tilgjengelig for å sette opp årlig mengdeutvikling for alle de ulike sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder. For seks av kategoriene, anngitt med * under, er data derfor estimert for 2016 basert på data fra Tellnes et al. (2011). For mer presise data må flere detaljerte undersøkelser utføres.