Anti-resistensstrategier

Anti-resistensstrategier skal anvendes som en del av integrert plantevern. En god anti-resistensstrategi vil forebygge, eller i det minste forsinke, oppformeringen av resistente individer i en skadedyrpopulasjon, og bidrar dermed til å bevare virkningen av de godkjente skadedyrmidlene.

Generelle resistensmotvirkende tiltak

Alle tiltak som bidrar til færre kjemiske behandlinger reduserer risikoen for resistens. Forebygg angrep og bruk ikke-kjemiske bekjempelsestiltak så langt det er mulig. Overvåk plantene, følg skadetersklene og observer nytteorganismer for å unngå unødvendig sprøyting. Når det er behov med kjemisk behandling: 

  • Veksle mellom å bruke midler med ulike biokjemiske virkemåter, både innen og mellom vekstsesonger. 
  • Følg dosering og antall behandlinger på etiketten. Sørg for optimal sprøyteteknikk slik at virkningen på skadedyrene blir god. 
  • Søk råd om tankblanding, feil blanding kan øke risikoen for resistens. 
  • Ta mest mulig vare på skadedyrenes naturlige fiender, både de som finnes naturlig i kulturen og nyttedyr som er satt ut som biologisk bekjempelse:
    • Velg kjemiske midler som er skånsomme mot nyttedyr og nyttemikrober, men pass likevel på at middelbruken ikke blir for ensidig hvis det må sprøytes ofte. 
    • Tilpass sprøytetidspunktet og/ eller la noen steder stå usprøytet for å skåne naturlige fiender hvis dette er mulig uten at dette fører til dårlig kontroll av skadedyret og økt antall kjemiske behandlinger. 
  • Sjekk effekten av den kjemiske behandlingen. Hvis det oppstår resistens er det viktig å vite dette så fort som mulig slik at riktig mottiltak kan settes inn tidlig.

Husk også at når det sprøytes mot én skadegjører blir også andre mindre alvorlige skadegjørere eksponert for den samme sprøytingen. De kan også utvikle resistens og dermed bli problematiske skadedyr.

Figur-antiresistens.jpg
For å motvirke seleksjon av resistente individer skadedyrpopulasjonen er det viktig å veksle på å bruke midler med forskjellige biokjemiske virkemåter og la naturlige fiender gjøre en god jobb.


Anti-resistensstrategier for ulike kulturer

Under «Publikasjoner» nederst på siden er det lenker til de kultur-spesifikke anti-resistensstrategiene som foreløpig er utarbeidet. Det er lagt vekt på hvordan resistensrisikoen i de ulike kulturene kan reduseres ut fra skadedyrenes biologi, kjent resistens og tilgjengelige ikke-kjemiske og kjemiske tiltak.

Antiresistensstrategiene inneholder oversikt over tilgjengelige kjemiske skadedyrmidler, gruppert etter biokjemiske virkemåte, på det tidspunktet de ble utarbeidet. Hvilke kjemiske midler som er lov å bruke er i stadig endring. Sjekk derfor alltid med Mattilsynets lister og Plantevernguiden for oppdatert informasjon. 

Alle tiltakene som er nevnt i anti-resistensstrategiene passer ikke over alt, men er ment som veiledning og inspirasjon til å skreddersy anti-resistensstrategier til den aktuelle kulturen, skadedyrsituasjonen og hvilke tiltak som er praktisk mulig å gjennomføre på den enkelte eiendom.
 

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete).

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.

Sammendrag

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.

Til dokument

Sammendrag

For å følge opp mistanke om og tidligere påvisninger av plantevernmiddelresistens, ble følsomheten for plantevernmidler undersøkt i 2018 hos: (1) glansbiller i seks felt med oljevekster i Akershus og Østfold, (2) veksthuspinnmidd i to jordbærfelt i Hedmark og Vest-Agder og tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, (3) gråskimmel fra seks eplehager i Buskerud og Hordaland, (4) stivdylle i en kornåker i Akershus og (5) linbendel i to kornåkre i Akershus og Trøndelag. Tre av fem glansbillepopulasjoner var moderat resistente eller resistente mot Karate (lambda-cyhalothrin), fire av seks populasjoner var moderat resistente mot Mavrik (tau-fluvalinat), og tre av fire populasjoner hadde nedsatt følsomhet for Biscaya (tiakloprid). Ingen av glansbillepopulasjonene var resistente mot Avaunt (indoksakarb). Vi fant indikasjoner på at veksthusspinnmidd fra jordbær og bringebær kan være i ferd med å utvikle resistens mot Envidor (spirodiklofen), Floramite (bifenazat) og Danitron (fenpyroksimat). Med enkelte unntak ble det ikke påvist alvorlig grad av resistens hos veksthusspinnmidden, men undersøkelsen har vært av begrenset omfang, og bør utvides. Ingen av veksthusspinnmidd-populasjonene var resistente mot Vertimec (abamektin). Hos gråskimmel fra eple ble moderat resistens og resistens mot Topsin (tiofanatmetyl) påvist hos nesten halvparten av de 44 isolatene som ble testet, mens 18 % av 56 isolater var resistente mot Teldor (fenheksamid), og mellom 12 og 8 % var moderat resistente og/ eller resistente mot Scala (pyrimetanil), boskalid, Comet (pyraklostrobin) og Rovral (iprodion). Multiresistens ble funnet hos 15 % av isolatene. Det ble ikke funnet resistens mot fludioksinil. Det ble påvist resistens mot ALS-hemmerne Express (tribenuronmetyl) og Hussar OD (jodsulfuron-metyl-natrium) hos stivdylle i kornåkeren i Akershus, og mot Express, Hussar OD og Primus (florasulam) hos linbendel i kornåkrene i både Akershus og Trøndelag.

Sammendrag

Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Sammendrag

Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004.  Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.