Kantsoner

Elv m åker_vegsone Foto E. Skarbøvik
Kantsonen mellom åker/eng og elv er svært viktige, både som rensefilter, for å hindre erosjon, og for biomangfoldet. Foto: Eva Skarbøvik. 

Kantsonenes mange funksjoner

Sonen langs kanten av elver, bekker og innsjøer kan ha mange funksjoner. For landbruket kan dette være svært produktiv jord, siden det ofte avsettes finkornede jordpartikler her under flom. Men hvis arealet dekkes av gras og trær kan det fungere som et rensefilter for næringsstoffer og plantevernmidler, eller bidra til å hindre erosjon og flomskader. Kantsonene er også viktige biotoper både for vannlevende og terrestriske organismer. I mer urbane områder kan sonene være viktige for friluftsliv. 
Kantsonenes mange funksjoner

Rensefilter

Et tett grasdekke vil kunne redusere hastigheten på overflatevannet fra åkeren, noe som kan bidra til avsetning av næringsrike partikler, og bedre infiltrasjonen av vann og løste stoffer ned i grunnen. Gras i kombinasjon med trær er også effektivt. 

Vern mot kanterosjon og flomskader

Trær og busker gir bedre erosjonsbeskyttelse av elve- og bekkekanter enn gress, og er et rimeligere tiltak enn f.eks. steinsetting og andre mekaniske forbygninger. Trær kan også bremse hastigheten av flomvann og derved redusere erosjonsskader. 

Biodiversitet 

Trær og busker gir ly til vannlevende organismer, og fungerer som korridorer for pattedyr. Fugletettheten i krattskog langs vassdrag kan bli svært høy. Trær bidrar også til å gi skygge slik at vannet holdes kjøligere, noe som kan redusere negative virkninger av klimaendringer.

Friluftsliv

Arealet langs vassdrag benyttes ofte til friluftsaktiviteter, som turgåing, kanopadling, fugletitting og fisking. Hensynet til tilgjengelighet kan komme på tvers av hensynet til å bevare biomangfoldet. Trær og busker som velter over elva kan for eksempel være svært viktige biotoper, men kan samtidig være irriterende hindringer for kanopadlere. Det er viktig å vekte alle hensyn før det utføres såkalt  'skjøtsel' og 'opprydding'; slike tiltak kan være direkte skadelige for viktige arter langs vassdraget. 
Se også grasdekte vannveier
KONTAKTPERSON
Grasproduksjon langs vassdrag kan fungere som rensefilter for næringsstoff og plantevernmidler i overflatevann fra åker. Foto: Eva Skarbøvik.

Ulike varianter av tiltaket: 

  • Grasproduksjon mellom åker og vannforekomst.
  • Ugjødsla randsone mellom eng og vannforekomst.
  • Naturlig vegetasjon (busker og trær) mellom jordbruksareal og vannforekomst.
Trær som velter over elva gir økt biomangfold, men kan være til hinder for friluftsaktiviteter. Foto: Eva Skarbøvik

Publikasjoner

Sammendrag

Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.

Sammendrag

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

Til dokument

Sammendrag

I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.