Fordrøye vannet

Flom på jorder er verken bra for vannmiljøet eller matproduksjonen.
Flom på jordbruksmark er verken bra for vannmiljøet eller matproduksjonen. Finnes det andre områder i nedbørfeltet som kan benyttes til å samle opp flomvann midlertidig? Foto: Kamilla Skaalsveen. 

I små nedbørfelt kan det anlegges såkalte retensjonsdammer som holder tilbake vannet midlertidig. Disse kan bidra til at flomtoppen reduseres.

Hvis retensjonsdammene anlegges i dråg i skog, rett oppstrøms jordet, har foreløpig erfaring vist at det kommer mindre vann inn på jordet enn tidligere.

Slike tiltak må dimensjoneres riktig og beregninger av kost-nytte bør utføres. Tiltaket vil først og fremst være nyttig i forbindelse med kortvarige ekstremepisoder, og ha mindre effekt ved langvarig regn; da vil retensjonsdammene fylles opp og ikke virke etter hensikten.

Retensjonsdammer er lite studert i Norge men det utføres nå forskning i regi av EU-prosjektet RECARE. 

Andre tiltak kan være å sørge for at vannet oversvømmer skogsholt i steden for jordbruksland. 

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å endre arealbruken i flomutsatte områder fra næringsstoffkrevende produksjon til ugjødslet eng. 

 
 
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»