Faktaark klimatilpasning

Her er en oversikt over nye faktaark om tema klimatilpasning.

Publikasjoner

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

Sammendrag

Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.

Sammendrag

Nordiske forsøk viser at jordarbeiding om høsten gir større tap av jord og næringsstoffer sammenlignet med overvintring i stubb og jordarbeiding om våren. Effekten av overvintring i stubb på vannkvalitet varierer med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Mer nedbør og mer intens nedbør gir større risiko for erosion, og under slike forhold er det også større effekt av jordarbeidingstiltak. Ved små avrenningsmengder er det mindre forskjeller mellom jordarbeidingsmetoder. I et endret klima kan det bli et økt behov for overvintring i stubb for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten.

Til dokument

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»

Til dokument

Sammendrag

Regionale klimamodeller for Norge gir grunnlag for regionale oversikter over forventede endringer i temperatur, nedbør og vind. Endringer i nedbørforholdene vil kunne få stor betydning for dreneringen og de andre av landbrukets hydrotekniske systemer som lukkingsanlegg, kanaler og behovet for erosjonssikring. Dreneringssystem som er anlagt i perioden 1960–1990 er dimensjonert etter klimaforholdene som fantes da.

Sammendrag

I Norge er det betydelige variasjoner i vær og klima mellom og innen ulike landsdeler. Temperaturene er høyere sammenliknet med andre områder på samme breddegrader på grunn av gunstige luft- og havstrømmer. Forholdene for kornproduksjon er likevel marginale, siden vekstsesongen er kort og relativt våt, noe som fører til et relativt lavt avlingsnivå. I følge klimamodellene er Norge blant de få områdene i Europa der en forventer en positiv effekt av klimaendringer på planteproduksjonen, men økt nedbør og mer ekstremvær er utfordringer som må håndteres.

Sammendrag

KORT OM KLIMAFRAMSKRIVNINGER I NORGE. Klimaet i Norge er i endring og klimaframskrivinger fram mot 2100 viser økende middeltemperatur og nedbør stort sett over hele Norge. Temperaturøkningen er forventet størst nord i landet og større om vinteren enn om sommeren. Årsnedbøren vil også øke mest i nord. I tillegg vil variasjonen i både temperatur og nedbør øke framover, og dette gir økt risiko for ekstremvær. Nedbørsendringen mellom årstider varierer mye mellom de ulike klimaframskrivningene...

Til dokument

Sammendrag

På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.

Sammendrag

Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.